Les også:

— Dette er en villet politikk hvor effekten er at mange selskaper holder seg helt borte fra norske butikkhyller, og at forbrukerne ikke får den bredden av matvarer de fortjener, sier Konkurransetilsynets nye direktør, Christine B. Meyer.

Det kom frem da Civita samlet dagligvarebransjen til caféfrokost og diskusjon i morgentimene i går.

— Det er et problem at vi ikke får til nyetableringer i bransjen. Da vil vi og forbrukerne heller ikke få det utvalget vi ser i andre land, sier Meyer.

Bedre på Grønland

Hun slår fast at vi i Norge har dårlig utvalg og for høye priser. Hun trekker frem et eksempel fra et besøk i Nuuk på Grønland.— Det var deprimerende å gå inn i en matbutikk på Grønland og oppdage at de hadde bedre utvalg av matvarer enn vi har i Norge, sier hun.

Konkurransetilsynet har tidligere frikjent kjedene og ment det er god nok konkurranse for forbrukerne.

Men i diskusjonen med milliardær og Rema 1000-eier Ole Robert Reitan i går, føyde hun til: –De norske butikkjedene har betydelige muskler. Det sier sitt at Lidl måtte gi opp Norge, sier hun, og legger til at kjedenes muskler er viktige som motmakt til leverandørmakten.

Villet politikk

— Men det er politikken i Norge som er hovedårsaken til at vi har det utvalget og de prisene vi har, sier Meyer.

Landbrukspolitikken er en sentral del av distriktspolitikken, og det ønsker ikke Meyer å diskutere. Men politikken gir konsekvenser i form av høye tollsatser og et importregime som i seg selv gir et dårlig utvalg her i landet.

— Hadde de utenlandske aktørene kunnet tatt med seg sine egne produkter, ville det vært lettere å etablere seg i Norge. Da ville norske forbrukere fått et større utvalg og mangfold. I dag er det helt umulig, både prismessig og på grunn av byråkratiet, sier hun.

Forbrukerne straffes

Disse etableringshindringene viser seg også for selskaper som ønsker å tilby sine varer gjennom butikkene som allerede finnes i Norge. Hun forklarer at ikke bare er tollsatsene høye, det er også er et byråkratisk regime der rammene stadig skifter, noe som gjør situasjonen uforutsigbar for utenlandske selskaper.

Blant annet er det en årelang prosess for å få godkjent produkter. I tillegg kan tollsatsene endres over natten, noe som gjør import lite forutsigbart.

— Har du noen eksempler på selskaper eller produkter som ikke finner veien ut i norske hyller på grunn av importhindre?

— Nei, dessverre. De vi snakker med, er redde for å møte straffereaksjoner om de står frem med historiene sine, sier hun, og bekrefter at hun her snakker om store internasjonale aktører som gjerne ville ha tilbudt sine internasjonale varer i norske butikkhyller.

Johansson

Ole Robert Reitan, som også deltok i diskusjonen i går, foreslo at importtollen skulle fjernes i 2023, og at man frem til det jobbet sammen om å finne en måte å gjøre norske bønder og samvirker mer konkurransedyktige på.

Styreleder Knut Hartvig Johansson i dagligvaregiganten NorgesGruppen var også til stede i går. Han tror bønder kan bli mer effektive, men kan vanskelig se for seg Norge og norsk landbruk uten tollbarrièrer.

— Jeg kan vanskelig se for meg levende bygder og spredt bosetting uten beskyttelse eller støtte for norsk jordbruk. Derfor er debatten om importvernet også en verdidebatt, sier Johansson.

Han legger til at alle som har sett hvor flott Vestlandet er i juni, forstår hva han mener.

— Men importvernet må gjennomgås kritisk og få et innhold som gjør norsk jordbruk mer robust overfor importkonkurranse som vi kan få eksempelvis gjennom en WTO-avtale, sier Johannson, som trolig er den mektigste mannen i norsk dagligvarebransje.