Norge tilbyr 55 milliarder kroner i lån til Det internasjonale pengefondet (IMF) — men bare hvis andre land kommer med tilsvarende tilbud. Det melder NTB.

— Norge er beredt til å låne IMF 55 milliarder kroner, men bare som en del av større internasjonal operasjon, understreket statsminister Jens Stoltenberg (Ap) onsdag.

Milliardene kan i neste omgang lånes ut til gjeldsrammede land i Europa som ikke får lån i det ordinære internasjonale kredittmarkedet.

— Eurolandene har allerede lovet å gå inn med 150 milliarder kroner, men også land utenfor eurosonen, som Sverige, Danmark og Tsjekkia, har gitt lovnader om 50 milliarder kroner. I tillegg er Kina og en del andre land interessert, sa Stoltenberg da han oppsummerte det siste halvåret på en pressekonferanse onsdag.

Stabilisering i europeisk og internasjonal økonomi bidrar til å trygge norske arbeidsplasser i en tid da verdensøkonomien gjennomgår sitt verste tilbakeslag siden 1930-tallet, påpekte han.

Ingen gave

Han understreket at tilbudet til IMF ikke er noen en gave til et kriserammet Europa, men en «trygg og rentebærende plassering». Nye lån vil bidra til å sikre at IMF har tilstrekkelig utlånskapasitet til å møte medlemslandenes behov for krisefinansiering. Lånetilbudet fra Norge forutsetter en større internasjonal innsats.

Dersom Stortinget gir sitt samtykke til lånet, vil midlene bli stilt til disposisjon for IMFs generelle utlånsvirksomhet. Dermed er de ikke øremerket en bestemt region eller gruppe av land, men er tilgjengelige for alle land som er medlem i pengefondet.

— IMF har lang tradisjon i å låne ut penger, men også i å stille krav til mottakerlandene. Jeg tror det kommer til å bli stilt krav om reduksjon av budsjettunderskudd, økte inntekter og vekstfremmende tiltak i økonomien til mottakerlandene, sa Stoltenberg.

Dystre prognoser

Det er fare for at en allerede høy arbeidsledighet i kriserammede land skal bite seg fast på et høyt nivå, med trussel om varig utestengelse fra arbeidsmarkedet for store grupper, påpekte Stoltenberg

— Ledigheten kan bite seg fast på 10 prosent, men det er mer sannsynlig at den vil stige ytterligere. Dessuten ser vi at renteforskjellen, som Italia og Spania må betale, var urovekkende høy i juli. Nå er den blitt enda høyere, sa han.

Det går relativt bra i norsk økonomi, og arbeidsledigheten er fortsatt på et lavt nivå. Likevel vil vi trolig bli stilt overfor nye utfordringer neste år. Mens olje- og gassrelatert virksomhet og offentlig sektor går bra, merker norske bedrifter i eksportmarkedet allerede krisen. Også turisme- og reiselivsbransjen vil trolig bli rammet av krisen.

— Jo mer vi ser denne todelingen av økonomien, jo vanskeligere blir det å innrette økonomien. Vi kommer trolig til å sette inn målrettede tiltak for industrien, statsminister Jens Stoltenberg.

Godt mottatt

Det norske tilbudet til IMF blir godt mottatt blant opposisjonspartiene på Stortinget.

— Vi har en tradisjon for å bidra gjennom IMF. Dette er en oppfølging av hvordan Norge har håndtert tilsvarende kriser tidligere, sier Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner til NTB.

— Norge er i en spesielt gunstig situasjon, og vi er svært avhengig av at eurolandene kommer ut av krisen, fortsetter han.

Sanner får støtte av finanspolitisk talsmann Ketil Solvik-Olsen i Fremskrittspartiet.

— For meg er det en trygg investering dersom andre land går inn. Dersom alle de andre landene sitter på gjerdet når Stortinget behandler dette, så mener jeg at også Norge bør avvente, sier han.

Også i EU ønskes Norges beslutning velkommen.

— Dette er en viktig og svært velkommen nyhet. Jo flere land som bidrar til å styrke IMF, jo bedre. Så vidt jeg vet er Norge det første landet utenfor som tilbyr nye lån, sier en kilde nær EU-president Herman Van Rompuy til NTB.

Bør Norge låne ut penger? Diskuter under: