— Vi lånte 10 millioner kroner og kjøpte en gigantbolig på St. Hanshaugen, sier Nikolaos Farmakis till Aftenposten.no.

I 2007, året før finanskrisen startet, satset han og konen rått.

Skremsler nytter ikke

Lånet utgjorde rundt ti ganger bruttoinntekten. Den gangen var de begge journalister, nå jobber han som kommunikasjonssjef i Utleiemegleren.

Det nytter ikke lenger å skremme norske familier med renteøkninger. Over sommeren har Norges Bank lagt bort sin hovedprognose. Det ble ikke renteøkning i august, og ingen av sjeføkonomene spår økt rente etter dagens rentemøte i hovedstyret i Norges Bank.

Lav rente lenge?

Den meget lave renten kan bli lav lenge, mens gjelden øker og øker. Farten i familienes gjeldsvekst har økt nesten hver måned siden i fjor sommer. Gjeldsveksten er nå nesten dobbelt så høy som lønnsveksten.

Med 2200 milliarder kroner i gjeld, er familienes samlede gjeldsnivå dobbelt så høyt som den disponible inntekten etter skatt og etter renteutgifter. I 2000 var gjelden 125 prosent av inntekten målt på denne måten.

Aldri har nordmenn hatt mer gjeld.

Sterkt brygg på bordet

— I en lang periode har boligprisene steget sterkt. Mange nye har gått inn i boligmarkedet de siste ti årene. I tillegg har bankene utvidet folks lånemuligheter gjennom såkalte rammelån, sier seniorøkonom Katrine Godding Boye i meglerhuset Nordea Markets.

Rammelån betyr at folk kan låne på nytt med pant i nedbetalte boliger.

Dermed står det et sterkt brygg på bordet hos norske familier: Historisk lav rente, høy gjeld, bratt stigende boligpriser og faren for at norsk økonomi blir smittet av økonomisk krise i Europa.

Bak de store tallene er det et mangfold av ulike familier, viser tall fra Norges Bank. Lav rente og høye boligpriser gjør at noen spenner buen svært høyt:

  • I 2008 hadde rundt 250 000 husholdninger en gjeld som var mer enn fem ganger disponibel inntekt etter skatt og renteutgifter. Det er mer enn hver tiende husholdning. Det betyr at de har lån som er høyere enn det som står i Finanstilsynets retningslinjer til bankene.
  • Av disse hadde rundt 60 000 husholdninger en gjeld som var over ni ganger samlet disponibel inntekt.
  • Jo yngre husholdning, desto mer gjeld. Drøyt tre av fire husholdninger med gjeld over fem ganger disponibel inntekt var under 45 år i 2008. Farmakis og konen kjøpte kjempehuset på rundt 430 kvadratmeter for å leie ut deler av det.

— Min filosofi er at det å kjøpe en stor bolig for å bo der alene, det er sløsing. Men dersom du deler den opp og leier ut, så er det en god investering, sier han.

Nå bygger han nytt bad for fire hybelboere i kjelleren, som skaffer ham 20.000 kroner i månedlige leieinntekter. I tillegg leier han ut en annen del av boligen, mens han, kona og to barn bor i resten.

I løpet av disse knappe fem årene har huset økt betraktelig i verdi, og skaffet Farmakis flere millioner kroner i ny egenkapital. Derfor har familien nå lånt nye millioner og gjort nye eiendomskjøp.

Farmakis påpeker at de ikke har arvet store pengesummer, og at de har hatt vanlige lønnsinntekter.

— Vi bruker ikke mye på luksus, på dyre restauranter, biler og klær.

- Dere tenker litt som Olav Thon? skyter fotografen inn.

— Ja, for så vidt. Han selger jo aldri eiendommer, han kjøper og utvikler. Og sløser ikke, sier Farmakis.