Halvparten av oss nordmenn tror SAS vil eksistere som selvstendig selskap om fem år, mens bare én av fem svensker tror det samme.- I forhold til folketallet reiser vi dobbelt så mye som svenskene, sier professor Frode Steen ved Norges Handelshøyskole.

SAS har alltid vært avhengig av de norske passasjerene. Nordmenn flyr mest, de flyr også mest på de store rutene til utlandet og de bidrar til trafikk både til Danmark og Sverige.

1 av 2 av oss synes også det er greit at staten skyter inn penger for å redde SAS, mens bare en tredjedel av svenskene og danskene mener det samme.

Distriktspolitikk

- Vi har et mye sterkere forhold til SAS, og for så vidt Widerøe, enn svensker og dansker har, først og fremst på grunn av distriktspolitikken her i landet, mener Ola H. Strand, sjef for SAS Norge fra 2006 til 2009.

Allerede på 60-tallet ble grunnlaget for SAS’ stilling i Norge lagt, da det ble bygget ut en flyplass i enhver grend langs den norske kysten. Tall fra SAS viser at to av tre nordmenn har tilgang til en flyplass innen en times reise.

- SAS og Widerøe har spilt en avgjørende rolle for å holde Norge sammen, ikke bare for folk, men også for å opprettholde næringslivet ute i distriktene. Det har vært et politisk valg og denne politiske modellen er svært ulik hva de har i Sverige, sier Strand.

Professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI, Tor W. Andreassen, mener SAS har lykkes i merkevarebyggingen i Norge.

- Vi ser her at nordmenn er mer emosjonelle enn sine naboer, sier Andreassen.

Dette er akkurat dét merkevarebygging handler om, å skape positive assosiasjoner til et merke.

- SAS utløser en emosjonell følelse hos folk som gjør at de har lyst til å beholde selskapet. De vil også savne det om det blir borte, slik det ser ut nå, sier markedsføringsprofessoren.

Om folk virkelig kommer til å savne selskapet, det mener han gjenstår å se.

- Historien viser at folk sannsynligvis vil glemme selskapet noen uker etter det har forsvunnet, hvis det forsvinner. Det kommer alltid andre selskaper som erstatter dem, sier Andreassen.

Overrasket

Professor Frode Steen ved Norges Handelshøyskole mener undersøkelsen vitner om at nordmennene er et snillere folkeferd enn naboene, og ikke ser vårt eget beste.

- Undersøkelsen viser at svenskene og danskene er mindre opptatt av å redde SAS enn nordmennene. Det er fascinerende å vite at både Sverige og Danmark har mer nytte av SAS slik det er nå, enn det vi er, sier Steen.

Han begrunner dette med at hovedkontoret i dag ligger i Sverige. Danmark drar nytte av at mange passasjerer sluses gjennom Kastrup for å komme seg videre ut i verden.

- Nordmenn vil til og med ha mer glede av et SAS som gikk konkurs, og dermed ble kvitt de høye kostnadene og båndene til Sverige og Danmark, mener han.

Nervekrig til det siste

SAS-ledelsen sender nå en siste advarsel til sine ansatte før morgendagens avgjørende styremøte: Et nei til spareplanen vil sette selskapet på bakken.

Selskapet minner om hva som skjedde Belgias nasjonale flyselskap Sabena. Det var truet av konkurs i 2001, de ansatte la ned arbeidet i protest. Så kom fallitten. 12 000 mistet jobbene sine, til tross for selskapet var halvt statsleid. Nå advarer SAS-ledelsen mot at SAS skal få en parallell skjebne.

- Vi har fått klar beskjed fra eierne at det ikke blir aktuelt å spytte inn nye penger i SAS. Derfor har vi også vært klar i meldingen til de ansatte at dette er siste sjanse til å ta grunnleggende grep som kan skaffe SAS en trygg fremtid. Men den avgjørelsen faller på i morgen, sier den norske SAS-toppen Eivind Roald til Aftenposten.

I tilfelle Sabena ble det etter et år riktignok startet et helt nytt selskap, SN Brussels Airlines, men bare med halvparten så stor flyflåte og færre ansatte.

Kritisk

Aftenposten møter Roald i SAS-huset på Fornebu. I likhet med den øvrige ledelsen har han brukt de siste døgnene til å informere alle ansatte som berøres av salg og nedskjæringer om den kritiske situasjonen. Nervekrigen rundt de avsluttende forhandlingene om lønns— og pensjonskutt med kabinansatte og piloter går mot slutten, og styret har satt en frist til i morgen. Innen styremøtets begynnelse må alle de åtte foreningene som forhandler nå, ha sagt ja.

- Får vi til en avtale kan jeg love de ansatte full kraft i konkurransen mot Norwegian og alle andre flyselskaper. Jeg tror vi skal lykkes, fordi vi denne gangen og i motsetning til tidligere kuttprosesser har tatt som utgangspunkt for å lykkes at billettprisene ikke kommer til å øke, prisene kommer til å falle. Det er utgangspunktet for alle de beregningene vi har foretatt om vår fremtid, sier Roald som ikke vil fortelle om noen av de åtte fagforeningene til nå har sagt ja til avtalen.

I går ble det meldt om fremgang i forhandlingene. De ansattes fagforeninger er også helt lukkede, de besvarer ingen henvendelser.

Styremøtet i morgen vil trolig bli avviklet på hemmelig tid og sted.