Norske og internasjonale økonomer mener økt boligskatt vil dempe prisgaloppen og styrke norsk økonomi.

— Bolig er hellig i Norge, og lave boligskatter har vært et mantra i norsk politikk siden krigen. Derfor tør ingen røre disse skattene, sier Ola H. Grytten, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.

Staten har aldri tjent mer på boligskatter. Den upopulære dokumentavgiften vil alene gi 7,5 milliarder kroner i skatteinntekter i år, og andelen kommuner med eiendomsskatt på bolig har vokst til 45 prosent.

Til tross for dette er norske boligskatter fortsatt svært lave sammenlignet med andre vestlige land.

I årene 2007-2010 utgjorde inntekter fra skatt på eiendom i Norge 1,2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), ifølge OECD.

I Storbritannia er boligskattinntektene over tre ganger så høye og utgjør 4,3 prosent av BNP.

— Norske boliger er veldig lavt skattet, noe som fører til at eiendom blir et spekulasjonsobjekt. Det driver prisene kunstig høyt og gjør det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. I tillegg ender altfor mye av sparepengene våre opp i eiendomsinvesteringer, sier Grytten.

- Skatten vekker angst

Storbritannia, som topper statistikken, har en rekke ulike boligskatter, blant annet en eiendomsskatt som betales til lokale myndigheter. Denne var i snitt 11.000 kroner pr. husstand i 2011. Britene har også en såkalt «stamp duty» som tilsvarer den norske dokumentavgiften.

I Norge ligger satsen flatt på 2,5 prosent, mens den i Storbritannia varier med prisen.

Huskjøp til under 125.000 pund (1,2 mill. kr) er fritatt, mens en bolig til 3,5 millioner kroner belastes med 3 prosent. Kjøpere av dyre eiendommer til over 2 millioner pund (18,5 mill. kr) må betale syv prosent.

Også Finland og Sverige ligger i bunnen av statistikken fra OECD. Professor i skatterett ved BI, Ole Gjems-Onstad, sier boligskatt er en viktig politisk sak også i våre naboland.

-I Sverige har de borgerlige kuttet boligskatten kraftig etter at de kom til makten i 2006. Dette er en skatt som er politisk følsom. En av grunnene til at Socialdemokraterna tapte valget, var folks reaksjon på økninger i boligskatten, sier Gjems-Onstad.

Han har forsket på boligskatter i flere land og mener å ha funnet en smertegrense.

— Det blir uro når folk skattes mer enn én prosent av markedsverdien av boligen sin. Eiendomsskatt vekker angst fordi størrelsen ikke har sammenheng med inntekt eller hvor likvid du er. Derfor kan enkelte få en følelse av at de mister kontrollen, sier Gjems-Onstad.

- Bra for økonomien

Aftenposten har tidligere skrevet at norske boligpriser har vokst mest i OECD de siste fem årene. Det internasjonale pengefondet (IMF) og OECD anbefaler Norge å gjennomføre betydelige boligskattøkninger for å dempe prisveksten. Dette skal kombineres med omfattende kutt i andre skatter, som inntektsskatten og selskapsskatten.

- Lave eiendomsskatter og rentefradrag på boliglån fører til høyere boligpriser. Rentefradraget ble innført for å gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet, men det paradoksale er at det virker helt mot sin hensikt. Fradraget presser prisene opp, sier skatteøkonom Bert Brys, sjef i avdelingen for eiendomsskatt i OECD.

I tillegg til lavere press på boligprisene vil en omlegging av skattesystemet føre til økt økonomisk vekst, ifølge Brys.

Norges Bank anslo i 2010 at å bringe norske boligskatter opp på nivå med OECD-snittet ville gitt nok penger i statskassen til å fjerne toppskatten, hele formuesskatten samt å kutte minstefradraget med 6000 kroner.

Brys sier det finnes gode og dårlige boligskatter og at dokumentavgiften er blant de verste. OECD anbefaler en ren eiendomsskatt basert på boligenes markedsverdi.

— Jeg tror flere OECD-land kommer til å øke eiendomsskattene fremover. Forskjellen mellom fattig og rik øker, og formuesskatter er lite effektive til omfordeling fordi de fører til at folk flytter verdier ut av landet. Boliger kan ikke flyttes og er derfor et godt skatteobjekt, sier Brys, som påpeker at en eventuell omlegging må skje gradvis.

- Politikerne er feige

Ingen av partiene på Stortinget foreslår økte boligskatter i sine partiprogrammer.— Dette skyldes politisk feighet. Alle vet at den ekstreme veksten i gjeld og boligpriser er farlig på sikt. I tillegg oppstår det et stort skille mellom dem som står utenfor markedet og dem som er på innsiden, sier Bjørnar Moxnes, leder i Rødt.

Partiet ønsker å begrense rentefradraget på boliglån. Lån utover 3 millioner kroner eller renteutgifter på over 100.000 kroner skal dermed ikke lenger gi fradragsmulighet. I tillegg vil Rødt ha mer eiendomsskatt, men at den skal ha en sosial profil med store bunnfradrag.

- Folk med store og dyre boliger tjener mest på norske boligsubsidier. De bør betale mer skatt enn de gjør i dag, og ekstrainntektene bør brukes på boligutbygging i statlig og kommunal regi, sier Moxnes.

Gjennom særordninger subsidieres norske boligeiere indirekte med 55 milliarder kroner årlig, ifølge Finansdepartementet.

Moxnes tror mange av politikerne på Stortinget ser behovet for å ta grep, men ikke tør gjøre noe i frykt for å miste velgere.

— Mange ser nok at det er fornuftig å øke skattene, og jeg håper virkelig flere partier vil se på boligskatt med friske øyne. Vi bygger opp en skattesubsidiert boligprisboble i Norge som før eller siden vil sprekke, og det kan få katastrofale følger. Nå må de andre partiene tørre å vise muskler, selv om det ikke er så populært hos velgerne, sier Moxnes.