Pensjonssakens nøkkelvitne, sekretær Astrid Risnes for Stortingets pensjonsstyre, beskrev i Oslo tingrett torsdag morgen et pensjonssystem som var fullstendig basert på tillit. Det var ikke etablert noe kontrollapparat, og det var heller aldri hensikten da Stortinget vedtok den lukrative 75-årsregelen i stortingspensjonsloven.

Så lenge man oppfylte basiskravet i loven – at alder og antall år på Stortinget skulle være 75 år – forutsatte man at representanten ikke hadde ulovlige inntekter da søknadsskjemaet ble levert inn. Skulle det endre seg, måtte tidligere stortingsrepresentanter melde fra selv.

Det blir presisert «har eller får tilsvarende inntektsgivende arbeid» i loven, poengterte Risnes da hun forklarte seg for retten.

Opp til hver enkelt

Det var opp til den enkelte stortingsrepresentant å opplyse om relevante forhold da han eller hun søkte om pensjon etter 75-årsregelen, ifølge Risnes.

Det ble ikke hentet inn ligningsopplysninger eller annen relevant informasjon for å ettergå om representantene forholdt seg slik de skulle etter intensjonen i loven om stortingspensjon.

— Rettighetene til pensjon utgikk av loven. Det var aldri meningen at det skulle være noen kontroll, sa Risnes da hun innledet sin vitneforklaring torsdag.

Hun fortalte at hensikten var å ha en ordning som var enkel å administrere. Derfor var formuleringene i loven runde og kontrollmekanismene få. Det var størrelsen på biinntekter som var relevant og ikke hva slags type inntekter det var snakk om, ifølge Risnes.

— Det var en grei sak å få innvilget pensjon. Alle ble tatt vare på. Det var bare to avslag som jeg kan huske fra min periode, sa Risnes.

Basert på tillit

De tidligere stortingsrepresentantene Magnus Stangeland og Anders Talleraas er tiltalt for å ha mottatt til sammen 3,2 millioner kroner i pensjon fra Stortinget de ikke hadde rett til. Det har kommet fram at det knapt fantes kanaler for innrapportering av størrelsen på inntekter ved siden av stortingspensjonen. Derfor tok blant annet Talleraas det for gitt at det ble holdt kontroll med hvor mye han hadde i inntekt.

— Nei, dette var basert på tillit til den enkelte, sa Risnes.

Hensikten med å gi pensjon før fylte 65 år var ikke at man skulle kunne jobbe fullt ved i tillegg til å heve pensjon. Risnes poengterte at det for mange var vanskelig å få seg jobb når man falt ut av Stortinget. Derfor ble det gitt anledning til å ha noe inntekt ved siden av pensjonen, såkalte sporadiske og tilfeldige inntekter.

— Ordningen hadde god høyde for å motta sporadiske inntekter, sa Risnes.