Barack Obama vant igjen. Men presidenten står overfor en rekke utfordringer for å få USA på fote. Han møtte sterk motstand i Kongressen under sin første periode, og republikanerne har fortsatt et flertall i Representantenes hus.

Vil det bli noe lettere for demokratene og republikanerne å samarbeide i fremtiden?

— Det er tusendollarspørsmålet, sier statsviter og USA-ekspert Anders Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

— Det eneste sikre er at samarbeidsklimaet i Washington hittil har ligget under frysepunktet, legger han til.

Republikansk dragkamp

Det vil bli en skikkelig dragkamp i det republikanske partiet om hva nederlaget skyldes og hva det vil bety for den ideologiske ferden videre, mener historiker Hallvard Notaker.

— Det mest usikre i det politiske landskapet i Washington er hvordan republikanerne vil innrette seg og hvordan den kampen som vil komme i partiet, vil slå ut fra dag til dag i Kongressen, sier Notaker.

Han er spent på hvilken strategi republikanerne velger. — De har tapt to presidentvalg, og en del republikanere mener partiet ikke har gått langt nok til høyre. Andre mener de ikke har beveget seg langt nok mot sentrum. Spørsmålet er hva de gjør for å opptre med en samlet styrke, og hva flertallet mener var problemet denne høsten.

Han mener at forhandlinger mellom demokratene og republikanerne blir vanskeliggjort av at en del republikanere i Representantenes hus er grunnleggende negative til kompromisser, og dette kommer til å bli en av de store utfordringene for det republikanske lederskapet.

«Status quo»

— Det blir i stor grad et «status quo», svarer Ole Moen, historiker med USA som spesialfelt, på spørsmål om endringer i politikken fra Washington under Obamas andre presidentperiode.

Han har likevel tro på at Obama vil få et noe større armslag, med tanke på det klare folkeflertallet han har bak seg.

Obama kan være mye modigere i sine forslag nå. Det gir grunn til et visst håp om at han skal ta sterke initiativ. Historiker Hallvard Notaker

— Kongressen blir en utfordring for Obama, men vinden blåser i demokratenes lei. Republikanerne kan ikke fortsette med bare å si nei. Av hensyn til nasjonen vil de måtte komme til å gjøre noen innrømmelser.

De tre USA-kjennerne er alle enige om at Obama vil stå friere i sin andre presidentperiode, av den enkle grunn at han aldri mer skal gjenvelges.

- Obama kan nok bevege seg, han trenger ikke å tenke på gjenvalg og drive valgkamp, og han kan snakke i større bokstaver om konkrete ting. Han kan være mye modigere i sine forslag nå enn han har kunnet i tiden før valget. Det gir grunn til et visst håp om at han skal ta sterke initiativ i for eksempel budsjettpolitikken, sier Notaker.

Gjeldsbomben

Det er nettopp økonomien som er en av presidentens mest nærliggende oppgaver. Obama er tvunget til å gjøre noe med den galopperende veksten i statens pengebruk og gjeld. Det voksende underskuddet i statsbudsjettet er finansiert av en voksende statsgjeld, som har økt med 50 prosent under president Barack Obama.

Allerede ved årsskiftet trues USA av en akutt budsjettkrise. Da slår nemlig «the fiscal cliff» til, den tidsfristen som kongressen innførte for seg selv i 2011. Dersom Kongressen ikke før nyttår har blitt enige om en langsiktig balansering av statsbudsjettet, så inntreffer automatisk drastiske budsjettnedskjæringer og kraftige skatteøkninger.

— Her er forsvarsutgiftene medregnet, og store kutt på dette feltet vil være «en hellig ku» for republikanerne. Det kan motivere dem til å bli mer medgjørlige, men det er ikke mange ukene unna, sier Moen.- Man kan tenke seg kortsiktige løsninger på budsjett- og skattespørsmålene som kommer opp før jul. Så raskt blir det vanskelig å få på plass et omfattende kompromiss for å gjøre noe med budsjettunderskuddet, sier Notaker.

- Nye slag om «Obamacare»

Barack Obamas helsereform ble vedtatt i 2010, uten at noen av republikanerne i Kongressen stemte for. I overkant av 30 millioner tidligere uforsikrede amerikanere omfattes av «Obamacare»-reformen.

Det vil stå mange kamper om detaljene i helsereformen. Historiker Ole Moen

- Jeg antar at republikanerne nå i større grad må innse at en del av den er kommet for å bli, selv om de fortsatt ønsker å reversere deler av den. De mest populære delene av helsereformen er det tvilsomt om republikaneren har noe politisk å vinne på å prøve å reversere, sier Romarheim.

Men helsereformen er ennå ikke implementert. Og selv om Obama nå er gjenvalgt, er det ingen automatikk i at den innføres.

— Helsereformen er sikret på den måten at når Romney tapte, så vil ikke hans løfte om at den skulle oppheves fra «day one» skje. Men det vil stå mange kamper om detaljene, sier Moen.

Papirløse

Obama har forsøkt å få Kongressens støtte for å normalisere forholdene for de 12 millioner papirløse som bor og jobber i USA. Han har fått gjennom «Dream Act», som gir innvandrere som kom til USA som barn mulighet for å bli, men fortsatt har millioner av papirløse en usikker fremtid.

Notaker mener Obama sannsynligvis vil forsøke å få Kongressens støtte for å normalisere forholdene for en del av disse.— Obama har antydet at han vil forsøke få i stand et stort og bredt kompromiss. Han har sagt at han vil ta opp igjen spørsmålet om innvandringsreform, sier Notaker.

- Få utenrikspolitiske endringer

Hovedlinjene i utenrikspolitkken blir videreført, og for Norges del vil det ikke bli større endringer, mener USA-kjennerne.

— Problemet er Midtøsten. Her er det veldig liten sjanse for bevegelse, særlig i forholdet til Israel. I og med den sterke israelske lobbyen i Kongressen er det ikke noen mulighet for noen radikal endring. Obama prøvde i begynnelsen av første periode å få til en tostatsløsning med Israel og palestinerne, men det skar seg, sier Moen.

Man vil ikke i ytterste konsekvens utelukke å bruke militærmakt i noen form for å stanse iranske planer om atomvåpen. Forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Anders Romarheim

Et annet spørsmål er hvordan Obama vil håndtere et Iran som det amerikanske sikkerhetssystemet mener forsøker å skaffe seg atomvåpen. For USA er målet å forhindre disse planene, og legger press på regimet i Iran med kraftige økonomiske sanksjoner.

— USA vil fortsette samme linjen. Man vil søke å kvele den iranske økonomien for å få dem til forhandlingsbordet og tvinge dem til å føye seg etter de internasjonale kravene om åpenhet og inspeksjon for å forhindre utvikling av atomvåpen, sier Moen.

- Militærmakt er en opsjon

Moen går ut fra at amerikanerne har kontroll over utviklingen av en mulig atombombe i Iran. Han tror at med mindre regimet er nær ved å få dette til, så vil det ikke bli noen militæraksjon mot landet.

Romarheim mener også at Obamas hovedfokus vil være på sanksjoner. Han peker likevel på muligheten for en militæraksjon mot Iran.— USA har i lang tid fastholdt at alle muligheter ligger på bordet hva angår å forhindre Iran i å bli en atommakt. Man vil ikke i ytterste konsekvens utelukke å bruke militærmakt i noen form for å stanse iranske planer om atomvåpen. Men militærmakt sitter langt inne som et virkemiddel i denne konflikten, sier Romarheim.

Hvordan skal Washington håndtere et stadig mer foroverlent Kina?

— Obama-administrasjonen sitt utenrikspolitiske team har blikket festet på Kina og Asia. Det er tydelig blant annet ved relokalisering og flere tropper til Australia, sier Romarheim.

— For øvrig er troppebidragene utenlands på vei ned i noen grad, noe kontingenter i Europa trolig vil bli berørt av.