per jon odéen

per.odeen@bergens-tidende.no

Det begynte som et samleprogram i 1976 med innslag fra distriktskontorene som Dagsrevyen ikke hadde plass for. Innslagene fra distriktsredaksjonene var som regel for lange, for lite «rikspreget» og preget av fortelling i stedet for nyhet. Men programredaktør Jarle Høysæther skjønte at reportasjene fra distriktene fortjente en bedre skjebne enn å bli liggende som kassert materiale i Dagsrevyen. Dermed var «Norge rundt» unnfanget og siden har dette programmet vært fast på fredagskvelden og gitt den norske helgekosen en ny dimensjon. Her får du alltid en god dyrehistorie, en variant av Petter Smart dukker opp i alle program, folk som bygger landet, de med rare hobbyer, samlemani og alle som er spesielle får sin plass i dette programmet. Bygdeidyllen er et særpreg ved Norge rundt. Om bygdene avfolkes og forgubbingen brer seg, er det alltid noe fint å vise fra dette vidstrakte landet. Om vår oppvoksende slekt ikke får se så mange levende dyr, har de i alle fall gode kunnskaper om norske husdyr via Norge rundt. Reportasjen om jenten som får hest, oppdrettsnæring på industristedet Mo, ekornet som åpner glasset med nøtter, er innslag som har gått de siste ukene. Aldri er dyrene mer menneskets beste venn enn i Norge rundt! Programmet finner de positive menneskene (gårdbrukeren som restaurerer), overskuddsmennesker som gjør noe for andre (kjøpmannen i Balestrand som organiserer hjemmehjelpen), de som bryr seg ekstra (pappaen som lager batteridrevet bil til barna). I Norge rundt får de sin fortjente hyllest og oppmerksomhet og dette er kanskje en av nøklene til programmets suksess. Nyhetsprogrammene ellers er så fulle av elendighet, avmakt, desperasjon og vold, at det gjør godt å se at det finnes mange mennesker som gjør livet bedre for andre. I så måte er Norge rundt et tankevekkende korrektiv til de daglige nyhetssendingene. Norge rundt har vært norsk fjernsyns beste etterutdanning. Her har hundrevis av reportere lært seg å fortelle en historie med levende bilder. Legg merke til hvor mange bilder en gjennomsnittlig Norge rundt-reportasje greier å få med seg. På sitt beste greier reporterne å la folkene snakke og bildene fortelle. Etter hvert har programlederne utviklet en særpreget presentasjonsmåte. De siste ukene har jeg sett programleder dukke ned i kloakksystemet i Bergen, være med på overhaling av fly på Sola, på jakt i Kongsberg og på racerbanen med spreke biler. Det virker som om programlederne i Norge rundt bruker sine uker i Bergen til å realisere jente -og guttedrømmene. Etter hvert har programledernes påfunn blitt en reportasje i seg selv; de viser oss mye rart og avrunder sine sekvenser med en introduksjon til neste innslag. Det er et herlig brudd med den stive og forutsigbare presentasjonen av innslag som nyhetssendingene er preget av. I Norge rundt er det løs snipp og fritt fall. Etter 900 sezndinger har Distriktenes Magasin fremdeles beholdt sin grunnstruktur. Det sier noe om den status og tyngde dette programmet har. Men spørsmålet er likevel om dette er distriktenes magasin på en ufarlig og tilslørende måte. Byfolk får et grunnleggende falskt bilde av det gode liv på landet i dette programmet. Men så er igjen spørsmålet, er det så farlig da? Norge rundt er ikke et vanlig reportasjemagasin: det er og blir underholdning med mennesker og dyr og et langt og merkelig land som tema.