Les også:

De to gigantene Coop og NorgesGruppen kontrollerer tilsammen 64 prosent av det norske dagligvaremarkedet. Skulle man som produsent bli nektet hylleplass hos disse, kan man i realiteten bare legge ned. Begge har laget egne kopier av Nidars Seigmenn, og patentstyret er helt klare på at varemerkereglene ble brutt. Nidar kunne stoppet produktet om de ville.

— NorgesGruppens og Coops seigmenn er ulovlige kopier, sier avdelingsleder Bernt Boldvik i Patentstyret. Patentstyret reagerer på at Nidar ikke tar vare på varemerket sitt.

Boldvik presiserer at Patentstyret er en nøytral instans og at det vanligvis ikke uttaler seg om slike ting. Men fordi Nidar så tydelig eier Seigmenn, mener styret at denne saken er tindrende klar.

Bare Brynild

Likevel aksepterer Nidar at kjedene selger sine seigmenn side om side med originalen Laban Seigmenn.

— Matkjedenes bruk av Seigmenn er et klart inngrep i Nidars registrerte varemerke i henhold til Varemerkeloven så lenge samtykke til bruk ikke er gitt, slår Boldvik fast.

Da konkurrenten Brynild lanserte kopien Myke Seigmenn for taxfreebutikker i 2005, reagerte derimot Nidar umiddelbart. De klaget Brynild inn for Næringslivets konkurranseutvalg, og fikk medhold, slik at Brynild måtte trekke produktet.

Nå lurer Patentstyret på årsaken til forskjellsbehandlingen.

Mye makt

— Spørsmålet er hvorfor man ikke håndhever sine rettigheter, når en vet at det kan ha store konsekvenser for et produkts omdømme og omsetning at andre bruker et identisk varemerke. Man kan stille spørsmål ved om kjedene har for mye makt, sier Boldvik.

Både lederen for Matkjedeutvalget, Einar Steensnæs, og Helge Hasselgård, administrerende direktør i Dagligvareleverandørenes forening (DLF), forteller at leverandører generelt har en høyere terskel for å angripe kjedene enn andre produsenter.

Ser sammenheng

Matkjedeutvalget har i oppdrag å se på maktforholdene i dagligvarebransjen. Steensnes mener det kan ha en sammenheng med at Coop og NorgesGruppen er storkunder.

— Generelt har jeg registrert en viss frykt blant leverandørene for å ta opp konfliktsaker med dagligvarekjedene. Leverandørene er nok usikre på hva det vil føre til av konsekvenser for betingelser og leveranser, sier Steensnæs.

Han mener det er naturlig at Matkjedeutvalget tar for seg denne problemstillingen og ser på løsninger.

— Større åpenhet og mer ryddighet i forhandlingene i den såkalte høstjakten vil være et skritt i riktig retning, sier Steensnæs.

Kjent mønster

Han viser til EU, der flere land har innført en ombudsmannsordning. Her kan partene melde inn konfliktsaker som kan bli diskutert åpent med en nøytral oppmann. Steensnæs bekrefter at dette er en ordning som kan bli vurdert i utvalget.

Helge Hasselgård i DLF ser samme reaksjonsmønster.

— Det er en mye høyere terskel for å angripe sine kunder enn sine konkurrenter. Særlig i disse tider – når høstjakten er godt i gang, sier han, og refererer til de årlige forhandlingene mellom kjeder og leverandører.