Hvordan skal fremtidens aviser tjene penger?

På nett kommer foreløpig inntektene nesten utelukkende fra annonser. Å lese er stort sett gratis for leserne.

Men slik blir det ikke i fremtiden. I hvert fall ikke om mediestøtteutvalget lykkes med sin foreslåtte støttepolitikk. Utvalget avleverte i går sin utredning (NOU 2010: 14) til kulturminister Anniken Huitfeldt.

Etter 15 år med gratis nettaviser har ingen av de store avisene klart å skape betydelige nettutgaver som leserne må betale for.

Utvalget er delt i to på viktige områder, men er likevel enig om én ting: 70 prosent av fremtidens støtte skal være basert på medienes brukerbetaling. De nettavisene som ikke tar betalt fra brukerne, kan dermed glemme å få sin andel av de viktige millionene som skal deles ut i fremtiden.

Utvalgsleder Yngve Slettholm begrunner beslutningen slik overfor Aftenposten:

Penger best

— Vi ønsker å styrke kvalitet i mediene. Det folk er villig til å betale for, må sies å ha kvalitet.

- Det folk ikke er villig til å betale for, har ofte ikke samme kvalitet. Dette vil stimulere dagens papiraviser til å etablere produkter på nett. I dag er det flere propper i systemet som forhindrer dette, sier Slettholm.

Utvalget er enig i å prioritere brukerbetalte medier, men er delt i midten i spørsmålet om hvordan det skal gjøres.

Lavmoms

Sletholm og hans kumpaner i det såkalte «omfordelingsalternativet» går inn for å legge åtte prosent lavmoms på både papiraviser og betalte nettaviser.

Det gir 576 millioner kroner i inntekter, som skal tilbakeføres i støtte til mediene. Dersom brukerbetaling blir den viktigste forutsetningen, blir det derfor store midler tilgjengelig for dem som tar seg betalt.

Taper stort

Unntaket er de største avisene, som utvalget mener tjener så mye allerede at de ikke trenger støtte.

Hver virksomhet skal maksimalt kunne få 30 millioner kroner. Dermed får de eksisterende storavisene et dramatisk netto tap:

VG vil tape hele 68 millioner kroner årlig på ordningen, mens Aftenposten og Dagbladet taper rundt 30 millioner kroner hver. Regionavisene vil derimot tjene stort på ordningen.

Det andre alternativet, som er likestilt i utredningen og kalles flermedialitetsalternativet, vil bare omfordele dagens pressestøtte, og vil derfor gi langt mindre dramatiske utslag.

Nå skal diskusjonen gå, før kulturminister Anniken Huitfeldt samler trådene og konkluderer.