Da israelske Ceragon kjøpte Nera for 300 millioner kroner i januar i år, var det fortsatt mellom 250 og 260 ansatte i selskapet, ifølge administrerende direktør Per Arne Henæs.

— Nå er vi knapt 200, og det er for lite. En rekke nøkkelmedarbeidere har sluttet og vi jakter derfor på 10 – 15 kompetente medarbeidere innen utvikling og finans, sier Henæs.

Slutter kanskje selv

Ansatte som har sluttet forteller at de ikke lenger har tro på Nera Network og ser ikke hvordan virksomheten på Kokstad skal kunne overleve.

—  Forstår du at ansatte flykter ?

— Jeg forstår ikke at det skal være noen grunn til å flykte fra selskapet. Nera er kjøpt av en sterk eier som vil satse på selskapet. Snart kommer også en israeler for å lede det videre utviklingsarbeidet, sier Henæs.

— Vil du selv fortsette i selskapet?

— Det kommer an på. Jeg leder en integrasjon som også innebærer en diskusjon av min egen fremtid. Men den er foreløpig uklar, sier Nera-sjefen.

Egen muslimsk butikk

At de nye eierne er israelere, har også bydd på utfordringer som har redusert Nera Network ytterligere. Det alt vesentlige av selskapets virksomhet er eksportrettet, og mye av salget skjer i muslimske land. Mange av disse ønsker ikke å kjøpe noe som helst av israelere. Derfor ble virksomheten i land som Marokko, Libya, Pakistan, Algerie og Egypt holdt utenfor avtalen, da Drammen-baserte Eltek solgte Nera Networks til Ceragon i januar. Virksomheten i de muslimske landene er i stedet blitt solgt til Neratel Singapore.

— Gjennom den prosessen forsvinner rundt 80 Nera-ansatte og blir underlagt Singapore. Tre av dem har jobbet på Kokstad, sier Henæs.

Sammenlignet med storhetstiden er det nå bare restene igjen av det stolte høyteknologiselskapet. Gullårene var tiden etter Nera ble børsnotert i 1995. Da hadde konsernet rundt 2000 ansatte. Halvparten jobbet i Bergen og mange av dem var sivil-ingeniører. Disse årene var preget av høy etterspørsel både etter radiolinjeprodukter og satellittkommunikasjon, som var de to hovedvirksomhetene konsernet utviklet og produserte.

Ble for små

Men rundt århundreskiftet sprakk it-boblen. Bygging av mobilnett ute i verden gikk plutselig tregere. Etterspørselen på det meste av Neras produkter falt og konsernet fikk økonomiske problemer. Det ble da klart for ledelsen at de ikke hadde nok kapital og størrelse til å drive videre på egen hånd. Mange mobiloperatører ute i verden, som var Neras kunder, trengte selgerkreditt før de selv hadde fått kunder og inntekter. Dette var forhold som ble for kapitalkrevende for Nera alene.

Mange fusjonsforsøk

Etter det BT forstår ble det derfor forhandlet med både Siemens, Erichson og canadiske Nortel om salg eller kjøp som kunne strukturere Nera på en måte som ga dem en tilstrekkelig størrelse.

På satellittkommunikasjon var Nera og Thrane & Thrane to dominerende konkurrenter i et begrenset marked der Norge med sin skipsfart alltid har vært langt fremme. For å redde dette på norske hender ble det forhandlet frem en fusjonsavtale som ville gitt Nera kontroll og en dominerende posisjon, men Thrane & Thrane trakk seg i siste liten.

Splitting og salg

Ingen av fusjonsforsøkene førte frem og Neras satellittvirksomhet endte som en del av Thrane & Thrane i 2006. Radiolinjevirksomheten ble kjøpt av Eltek i Drammen. Nye bemanningskutt ble gjennomført og produksjonen flyttet til Slovakia, mens utviklingsavdelingen ble beholdt på Kokstad.

De store synergieffektene mellom Eltek og Nera uteble, og etter noen år satte Eltek i gang en salgsprosess. Den ender med at det spesialiserte radiolinjeselskapet Ceragon kjøper Nera Networks i januar i år.