— Jeg har fått god hjelp av Nav og andre til å komme meg videre, men først og fremst gjelder det å ta seg selv i nakken, etablere nye rutiner og stabilitet, og få struktur på livet.

Det har Daniel Michael Gray Nijs klart. 25-åringen kjører i dag drosje for Taxi 1 i Bergen og trives med å ha en fast jobb.

Men livet har ikke alltid smilt til den litterært interesserte karen fra Ytrebygda. Til tross for mye fravær klarte han å gjennomføre videregående – før han begynte på Universitetet i Bergen.

— Her ble det mye frem og tilbake, blant annet engelskstudier, USA-studier, litteratur og psykologi, sier Nijs, som 18 år gammel fikk diagnosen bipolar 2, en form for psykisk lidelse.

— For to år siden ble jeg veldig syk og måtte innlegges. Jeg hadde kuttet ut medisinene og trengte hjelp. Nå går jeg på nye medisiner som fungerer veldig bra for meg.

Antall uføre 2.pdf
BT-GRAFIKK

Ble sulten på jobbingSå bra gikk det for Nijs at han ville prøve seg i arbeidslivet. Fra tidligere hadde han hatt kortere jobber. Nå var det en kjørejobb hos attføringsbedriften Fretex som lokket.

— Dette var min første jobb etter sykdommen, og jeg må innrømme at jeg vegret meg litt i starten og var spent på hvordan det ville gå. Jeg kjørte rundt og hentet sikkerhetsmakulering i ulike virksomheter. Det gikk fint, og jeg følte at jeg ble sulten på mer jobbing.

Han sluttet på Fretex i fjor sommer og begynte som drosjesjåfør få måneder etter.

— Drosjekjøring er en sosial jobb, og jeg hadde lyst til å prøve meg. Taxi 1 har gratis kurs for studenter, jeg klarte kjentmannsprøven på første forsøk og merket at jeg fikk en veldig god følelse av å komme ut i det virkelige arbeidslivet.

- Lett å miste troen

Ifølge Marianne Bjørkly, som er fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse i Nav Hordaland, har en stor andel av dem som går på uførepensjon psykiske lidelser.

— Jobbstrategi er et sentralt punkt i regjeringens handlingsplan for å begrense antall unge uføre under 30 år. Av dem som har hatt arbeidsavklaringspenger i mer enn ett år, ser vi at langt over halvparten har en psykisk lidelse, sier Bjørkly.

- Hva er største utfordringen med å få unge ut i yrkeslivet og unngå uførestønad?

— Fullføring av videregående skole eller høyere utdanning er et gjennomgående tema i denne sammenhengen. Unge må få troen på at de har ressurser de kan bidra med i samfunnet. Er de lenge i behandlingsapparatet, er det lett å miste troen på seg selv, snakke seg ned og det blir for stort fokus på diagnose istedenfor ens egne ressurser og muligheter, sier hun.

Har veiledningslos

Daniel Nijs fikk yrkesrettet attføringspenger (nå heter det arbeidsavklaringspenger) mens han gikk på universitetet.

- Hvordan klarte du overgangen fra ikke fullførte studier til å komme i jobb?

— Det var ikke gjort i en håndvending. Jeg har gått i terapi, vært på mestringskurs og hatt gode hjelpere. Samtidig var det selvsagt avgjørende at jeg selv hadde vilje og tro på at jeg skulle klare å få struktur på livet mitt.

- Hvor viktig var hjelpen fra Nav?

— Jeg har opplevd en sunn innstilling fra Nav, ja, fra veldig mange parter. For meg var det likevel viktig at Nav – og deres støtteordninger – ikke skulle bli noen sovepute for meg.

Han skryter av ordningen med veiledningslos.

— Min los har vært fantastisk. Hun har satt meg opp på mange interessante kurs, har hjulpet meg med CV-en min og passet på meg nærmest som en mor.

- Hvilke råd vil du gi unge som sliter med å komme seg videre?

— Jeg tror mange unge lett blir ofre for følelsene sine og går på impuls. Det er ikke bra. Selv kastet jeg meg på universitetet like etter videregående uten å ha en klar idé om fremtiden. Det var heller ikke bra. Noen trenger nok hjelp på veien.

Nijs har valgt å være åpen om diagnosen sin.

— Det er forskjell på å være deppa og ha en depresjon. Alle er fra tid til annen slitne. I dag er det dessuten lettere å prate om psykiske lidelser enn det var tidligere. Da kunne man lett bli stigmatisert. Åpenhet også fra arbeidsgivere gjør det lettere å fungere med en depresjonslidelse.

- Hva tror du om din egen fremtid?

— Inntil videre kjører jeg drosje, men jeg sysler faktisk med tanken om å gå tilbake til universitetet. Det vil i så fall bli uten Navs hjelp og med et klart mål for øye. Jeg kunne nemlig godt tenke meg en lærerkarriere, sier Nijs.