— Når vi har tatt saken til rettsapparatet, er det fordi vi ikke er enige i fremstillingen til påtalemyndigheten, sier administrerende direktør Willy Berglund i fiskeoppdrettsselskapet Sjøtroll Havbruk AS.

I oktober 2010 og januar 2011 opplevde Sjøtroll to tilfeller av rømming fra sine oppdrettsanlegg. For dette ble de ilagt forelegg på henholdsvis 1,5 og 1,0 millioner kroner. Men Sjøtroll nekter altså å godta bøtene, og har valgt å prøve sakene for retten.

Ettersom disse nå er oppe til behandling i rettssystemet, ønsker ikke selskapet å gi ytterligere kommentarer.

76.160 laks

Den første av de to rømningene fant sted i oktober 2010 ved Sjøtrolls anlegg ved Grimsholmen i Sveio kommune. Ifølge forelegget rømte 76.160 laks fra anlegget i forbindelse med flytting av fisk fra en merd til en annen. En såkalt dødfiskoppsamler hektet seg da opp og laget hull i noten.

Påtalemyndigheten mener blant annet at de ansatte hos Sjøtroll ikke viste tilstrekkelig aktsomhet ved arbeidet, og at det ikke var foretatt noen kartlegging av farer og problemer ved heving av dødfiskoppsamleren. I skjerpende retning trekker påtalemyndigheten frem omfanget av rømningen, samt at den rømte fisken var syk og kunne føre til skade på villaksstammen i området.

For dette, samt noen andre mindre tilfeller av brudd på akvakulturloven, ble Sjøtroll ilagt et forelegg på 1,5 millioner kroner. Når de nå har valgt å ta saken til retten, risikerer de en bot på 1,8 millioner kroner - samt dekning av det offentliges saksomkostninger.

Saken gikk nylig for Sunnhordland tingrett. Dom er ventet innen få dager.

fisk på rømmen.pdf

— Varslet sent

Allerede i dag er Sjøtroll tilbake i retten. Nå skal Nordhordland tingrett ta stilling til om oppdrettsselskapet gjorde noe galt da rundt 3500 regnbueørret rømte fra et anlegg på Tepstad i Osterøy i januar 2011.

Ifølge forelegget oppsto det en rift i en not da det ble gjennomført avlusning av en merd. Den gjeldende noten skal ha vært gammel. Sjøtroll får også kritikk for manglende risikovurdering og for at de skal ha vært sene med å melde fra om rømningen.

Sjøtroll fikk et forelegg på 1,0 millioner kroner, men godtok heller ikke dette. Dersom de taper i retten, økes beløpet til 1,2 millioner kroner - pluss saksomkostninger.

Politiadvokat Ole Bjørn Mevatne ønsker ikke å kommentere saken som skal for retten i dag, men sier at fisk som rømmer utgjør et alvorlig miljøproblem for villaksen og sjøørreten.

— Det er derfor man stiller så strenge krav til at aktørene holder seg innenfor regelverket. Utgangspunktet er at de skal gjøre det de kan for å unngå rømning - og varsle dersom det først skjer, sier Mevatne.

Fall i rømning

De siste ti årene har mengden av rapportert rømt fisk falt kraftig, til tross for at antall fisk i anleggene har økt betraktelig.

En topp ble nådd i 2006, da 1.226.000 laks, torsk og regnbueørret ble rapportert rømt av oppdretterne selv. De foreløpige tallene fra i fjor viser at det da rømte 253.200 fisk, hvorav 198.000 var laks.

— Det har gått riktig vei, men vi er ikke fornøyde før vi har nådd vår nullvisjon, sier regiondirektør Vidar Ulriksen i Fiskeridirektoratet.

Han forklarer reduksjonen med en kombinasjon av strengere regulering, høyere krav til teknisk standard og økt bevissthet blant aktørene selv.