Les også:

Etter at rundt 60 prosent av stemmene var opptalt etter folkeavstemningen lørdag, hadde 58,3 prosent av velgerne stemte nei, mens 41.7 prosent stemte ja, ifølge tall fra islandsk rikskringkasting ruv.is.

– Det verste alternativet er valgt. Avstemningen har splittet landet i to, sa statsminister Jóhanna Sigurdardóttir da det var rimelig klart at nei-siden vant.

– Vi må gjøre alt vi kan for å unngå politisk og økonomisk kaos, sa hun videre uten å ville antyde om regjeringen nå går av.

Nei-seieren betyr at både kriselånet fra IMF og EU-medlemskap i EU nå står i fare. Forhandlingene om EU-medlemskap innledes i juni.

Høy stemning

På utestedet Esja i Reykjavik, der lederne for nei-siden hadde samlet seg, var stemningen høy da resultatene rullet inn.

– Vi vinner for Island, vi vinner for Europa. Vi vinner over et banksystem som prøver å ødelegge livet for helt vanlige mennesker, sa advokat Peter Gunn.

Islendingene er bedt om å si ja eller nei til en ny avtale om å kompensere Storbritannia og Nederland for kollapsen til nettbanken Icesave i 2008.

Britiske og nederlandske myndigheter la ut nesten 30 milliarder kroner for å kompensere rundt 340.000 innskytere som tapte sine penger etter kollapsen, og det er disse pengene de to landene vil ha tilbake fra Island.

Et nei innebærer likevel ikke at Island slipper å betale. Island kan trekkes for EFTA-domstolen og ilegges store bøter, samtidig som kravet om erstatning til Storbritannia og Nederland ikke blir borte.

Bedre avtale

Den nye avtalen er betydelig bedre enn den forrige som islendingene sa nei til i fjor etter at president Olafur Ragnar Grimsson nedla veto, akkurat som han igjen gjorde med den nye avtalen.

Da stemte 93 prosent nei, men det skal sies at da avstemningen fant sted, hadde regjeringen allerede forhandlet fram en bedre avtale, slik at selv ja-tilhengerne ikke hadde noen grunn til å stemme ja.

Men islendinger flest har vanskelig for å akseptere at de skal stå til ansvar for milliarder av euro når det var finansmagnater og politikerne som førte landet ut i ruin.

– Det blir absolutt et nei. Ikke en sjanse at vi skal betale gjelda til skurkene som fortsatt velter seg i luksus, sa den 63 år gamle operasangeren Kristjan Johansson før han avla sin stemme.

Finansakrobater

Bankdramaet på Island begynte da landets tre største banker gikk konkurs og ble overtatt av staten høsten 2008 etter at finansakrobatene som styrte dem, hadde opparbeidet seg en gjeld som var ti ganger så høy som landets BNP.

I juni 2009 ble Island enig med Storbritannia og Nederland om at Island kunne ta opp et statsgarantert lån hos de to motpartene for å finansiere tilbakebetalingen av kompensasjonen de to hadde lagt ut.

Da skulle Island betale tilbake fram til 2024 med 5,5 prosent rente. Avtalen ble godtatt av Alltinget, men stanset da presidenten la ned veto.

Den nye avtalen som nå også er avvist, innebar at gjelda skulle betales fram til 2046, til renter på 3 prosent til Nederland og 3,3 prosent til Storbritannia.

Lånet tilsvarer en gjeld på 12.000 euro for hver av Islands 320.000 innbyggere. Island håper imidlertid at regningen kan reduseres ved å bruke midler som trolig fortsatt fins i moderbanken Landsbankis konkursbo.