Det er de to store, kriserammede landene i Sør-Europa — Italia og Spania -  som trekker den samlede økonomiske veksten ned i eurolandene.

I november i fjor anslo EU-økonomene at veksten i år ville bli på magre 0,5 prosent. Nå er anslaget en nedgang på 0,3 prosent.

Resesjon

—   Euroområdet er inne i en mild resesjon, sier EU-kommissær Olli Rehn.

Resesjon er et økonomisk faguttrykk for fall i samlet produksjon (brutto nasjonalproduktet) i to eller flere kvartaler på rad.

- Utsiktene er blitt verre og risikoen for tilbakeslag er fortsatt til stede, selv om det er tegn til at utviklingen er i ferd med å bli stabilisert, sier Rehn.

Selv om vekstutsiktene nedjusteres, kommer prisveksten til å holde seg på rundt 2 prosent.

Utviklingen i kriselandene i Sør-Europa går fra vondt til verre. Italias økonomi er anslått å falle med 1,3 prosent og Spanias 1 prosent.

I fjor høst mente EU-kommisjonen at begge de to utsatte eurolandene ville klare å opprettholde en liten vekst gjennom 2012.

Stupbratt fall

Enda verre er utviklingen i to av de tre eurolandene som må ha krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Tilbakeslaget i Hellas er anslått til 4,4 prosent i år etter en nedtur på 6,8 prosent i fjor. På to år kommer landet til å oppleve en økonomisk nedgang på over 10 prosent.

Ikke noe annet vestlig industriland har opplevd en så dyp og langvarig økonomisk nedgangsperiode. Hellas er inne i det femte året på rad med nedgangstider.

Utsiktene for Portugal er også blitt dårligere. EU nedjusterer BNP-fallet fra 3 til 3,3 prosent.

Bare Irland av de tre krisehjelpsmottagerne kan regne med en svak vekst på 0,5 prosent.

Risikofaktorene

Også vekstutsiktene for eurosonens to økonomiske stormakter - Tyskland og Frankrike -   er nedjustert (se faktaramme).

Tyskland opplevde riktignok et tilbakeslag på 0,2 prosent fra tredje til fjerde kvartal i fjor. Eksportindustrien kommer likevel til å sørge for fortsatt økonomisk vekst i år, mener EU-økonomene.

Selv om Hellas tidligere denne uken unngikk konkurs med løfter om et nytt, gigantisk hjelpeprogram på 130 milliarder euro (nesten 1000 mrd. kr), er den uløste statsgjeldskrisen i Sør-Europa og den høye oljeprisen de største truslene mot ny vekst i eurosonen.

Andre nøkkeltall tegner et litt mer optimistisk bilde av de økonomiske utsiktene.

Et månedlig tillitsbarometer fra den tyske tankesmien Ifo viser oppgang for fjerde måned på rad. Målingen gjennomføres blant 7000 tyske bedrifter som vurderer utsiktene de nærmeste månedene.