Sunlight, Prada og Benetton. Gillette og Nestlé. Adidas og Bacardi. Jack Daniel's. Listen kan gjøres lang.Vi omgir oss daglig med mengder av merkevarer. Det kan dreie seg om noe så uskyldig som høyst vanlige såper og tannpasta, eller det kan utarte til det rene merkevarehysteri. Men felles for tusenvis av berømte merkevarer er at de har fått sitt navn etter en person som knapt noen i dag har hørt om."Mens navnet spredte seg til hele verden, gikk personene selv i glemmeboken", skriver den belgiske forfatteren Marcel Grauls i boken "Kronen på merket" som nå foreligger på norsk. Grauls har tatt for seg historien bak 34 mer eller mindre kjente varemerker. Ett av dem er Hilton . . .

Patriot.

De formuende jet set-søstrene Paris og Nicky Hilton er ikke ofte å se på Kløfta i Ullensaker, men faktum er at deres oldefar var den berømte hotellkongen Conrad Hilton, hvis far Augustus utvandret fra Norge i 1864. Historien om hotellkongen er beretningen om en mann med god teft for hva et godt og effektivt hotell måtte by på. Det er også historien om en personlig kristen kraftpatriot som med sine internasjonale hoteller la ut på det reneste korstog mot kommunismen.Den dypt religiøse Conrad var dog ikke mer puritansk enn at han 54 år gammel giftet seg med den 30 år yngre ungarske skjønnheten Zsa Zsa Gabor. Ekteskapet varte selvsagt ikke lenge. Men Paris Hilton og hennes søster kan nok være litt inspirert av oldefar Conrads sans for visse av livets gleder, der de gjør sitt beste for å bruke opp formuen fra oldefaren. René Lacoste er rikmannssønnen som i 1925 både ble fransk mester i tennis og vinner av turneringen i Wimbledon. Han hadde da lenge vært kjent under økenavnet "krokodillen". Senere skulle en grønn krokodille prege hans berømte polotrøyer og andre produkter fra Lacoste.Krokodillen gjorde sitt inntog i Lacostes liv da han i 1923 var i Boston for å spille på det franske laget i Davis Cup. I en butikk så Lacoste en flott koffert av krokodilleskinn. Han spurte lagkapteinen om han ville få kofferten, hvis han vant sin tenniskamp. Han tapte, men fortalte historien til en journalist i avisen Boston Globe. Neste dag sto det i avisen at riktignok tapte Lacoste kofferten av krokodilleskinn, men likevel står det fast at han spilte som en ekte alligator. Dermed var det gjort.Som tennisspiller var han etter hvert begynt å tenke på hva slags klær han hadde på seg, og som den oppfinneren han var skapte han rundt 1926 en tennistrøye med korte ermer. Men klær ble aldri hans lidenskap, selv om den første hvite trøyen kom på markedet i 1933. Det var sønnen Bernard som for alvor fikk produksjonen i gang i 1963. Faren konsentrerte seg om å lage all slags utstyr til tennis og golf.

Glad giver.

Hvem tenker på at en tannpasta har fått sitt navn etter en person? William Colgate ble født i England og vokste opp i Baltimore og New York. Han startet beskjedent med en lys— og såpebutikk i Dutch Street bak Broadway, men ble snart en velstående mann. Colgate var mer enn bare en forretningsmann. Han var også en svært gudfryktig mann som ga store summer til misjon og bibelselskaper. Aromatisk tannpasta som vi kanskje først og fremst forbinder med Colgate, kom på markedet 15 år etter at han døde i 1857.

René Lacoste fikk økenavnet "krokodillen" på grunn av en koffert.
Falch, Knut
Colgate-tannpastaen kom på markedet først 15 år etter at William Colgate døde.
LEHTIKUVA