Kleven er aleneforsørger for sine fire år gamle sønn, og hver måned tikker det inn et barnebidrag fra Nav på kontoen hans. Det er ikke store summen — de siste par årene rundt 1000 kroner. Beløpet skulle imidlertid, uten at Kleven visste det, bare ha vært 600 det siste halvannet året som følge av han gikk opp i lønn, skriver aftenposten.no.

Det klarte ikke Nav å fange opp i tide. Kleven er pliktig i å melde inn inntekten selv, noe han også gjorde i fjor august da han skulle få støtte til barnehagebetaling. Men ettersom Nav hverken fanger opp inntektsendringer automatisk eller klarte å koble opplysningene fra barnehagesaken med barnebidraget, fortsatte etaten å gi Kleven 1000 kroner i måneden.

Nav oppdaget feilen for en måneds tid siden og ga ham da beskjed om at han skylder dem 4000 kroner.

— Det er på en måte litt min feil også, siden jeg ikke tenkte på å si ifra med en gang. Men jeg mener de burde ha klart å se dette. Som aleneforsørger er det ikke så mye penger til overs etter at man har betalt regningene, og jeg synes det er kjedelig å få et betalingskrav på 4000 kroner. Det er kanskje ikke veldig mye penger, men det er veldig irriterende, sier Kleven.

Pengesluk

Kleven er ikke alene. Hvert år oppdager Nav mellom 40 000 og 50 000 saker der de har betalt ut for mye penger. Dette utgjør mellom én og halvannen milliard kroner som aldri skulle vært utbetalt.

Riktignok både kan og skal pengene kreves tilbake fra dem som har fått for mye, men dette er også svært kostnadskrevende. I gjennomsnitt bruker Nav 3000 kroner pr. innkrevingssak — og da er ikke de store, dyre trygdesvindelsakene inkludert.

Dette betyr at Nav må bruke minst 135 millioner kroner bare på å kreve inn feilutbetalingene som ble oppdaget i 2011, da de fant rundt 45 000 nye saker.

Sakene er også så mange at mye av pengene går tapt fordi Nav ikke rekker å kreve dem tilbake innen fristen. Etter tre år kan de som har fått for mye penger, beholde pengene med loven i hånd hvis de ikke har fått beskjed av Nav. Etaten anslår at mellom 60 og 120 millioner feilutbetalte kroner gikk tapt i 2011 fordi sakene ble foreldet.

Samtidig oppgir etaten at rundt 20 prosent av de feilutbetalte pengene tar flere år å kreve inn igjen, noe som gjør kostnadene enda høyere.

Gamle datasystemer

Ifølge Nav skyldes utbetalingene en rekke ulike årsaker. Av og til kan det være direkte feilbehandling fra Navs side, av og til kan det være trygdesvindel og av og til kan de ha fått feil opplysninger fra brukerne.

Mange av feilene skyldes imidlertid også at Nav har gamle, utdaterte datasystemer.

Datasystemene har problemer med å snakke sammen og fange opp de riktige opplysningene tidsnok - akkurat som Kleven opplevde.

— Vi har noen gammeldagse datasystemer, noe som betyr at saksbehandlingen tar tid og er tungrodd. Det dreier seg også om å få opplysningene fra bruker inn på en raskt nok måte. Hvis vi for eksempel fikk automatisk tilgang på endring i inntekt, vil vi kunne få færre feilutbetalingssaker, forteller Ellen Chr. Christiansen, fungerende arbeids- og velferdsdirektør i Nav.

Christiansen opplyser at Nav er i gang med å fornye datasystemene og at de etter planen blant annet vil få automatisk tilgang på inntektsopplysninger i 2015.

Hun forteller også at feilutbetalingene utgjør en liten del av pengene som Nav forvalter.

— Feilutbetalingene utgjør under en halv prosent av det totale beløpet som vi betaler ut. Vi er likevel klar over at det er snakk om store beløp, så vi jobber med å gjøre utbetalingene så riktige som mulig og feilutbetalingene så få som mulig, sier Christiansen.