Elektrifisering kutter norske CO2-utslipp, men kraftutbygging fører til nye naturinngrep. Dessuten vil kraft fra land bare flytte utslippene ut av Norge, samtidig som det er svært dyrt, mener økonomiprofessor.

Olje— og gassvirksomheten til havs står for vel 25 prosent av de totale norske CO2-utslipp, og størstedelen av dette kommer fra produksjonen. Både miljøorganisasjoner og norske myndigheter krever at en større andel av norske oljeinstallasjoner skal elektrifiseres og drives ved hjelp av kraft fra land.

Nå får miljøvernere og myndigheter hard motbør fra de klassiske naturvernerne, som frykter at økt kraftbehov for å kunne drive oljeplattformer med elektrisitet i stedet for gass, vil føre til ytterligere nedbygging av vill, vakker og sårbar natur.

– Skal vi legge de siste elvene i rør, bygge minikraftverk i de mindre bekkene og sette opp tusenvis av vindmøller langs kysten, som igjen krever nye og større master? Dette vil få enorme konsekvenser for naturen i Norge, sier Per Hanasand i Stavanger Turistforening.

– Gir ingen klimagevinst

Som styreleder i turistforeningen i Norges viktigste olje— og gassregion fronter han nå den voksende motstanden blant naturvernere mot at stadig flere plattformer skal drives med kraft fra land.

– Vi skal visst bli Europas grønne batteri. Vi lurer oss selv. Vi bør heller være Europas grønne lunge, sier Hanasand, som opplyser at turistforeningene på Vestlandet i disse dager starter en offensiv mot uhemmet vindkraftutbygging.

– Men er det ikke så viktig å redde klimaet at vi må kunne tåle inngrep i natur som vi har mye av i Norge?

– Fornybar energi er viktig og riktig. Men skal norsk natur bygges ned, bør vi ha svært gode grunner for det. Disse grunnene finnes ikke når det gjelder elektrifisering, som bare er ulogisk symbolpolitikk og ikke gir klimagevinst, sier Hanasand.

Flytter bare utslippene

Han støtter seg blant annet på en artikkel professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, skrev i tidsskriftet Samfunnsøkonomen,. Der skriver Osmundsen det også oljeindustrien har påpekt, nemlig at med EUs kvoteavtale og et integrert, europeisk gassmarked, vil de globale utslippene ikke reduseres gjennom kraft fra land, men bare flyttes andre steder. Dessuten er elektrifisering av sokkelen ett av de aller dyreste klimatiltakene man kan iverksette.

– Gass er kortreist energi brukt på plattformer. Sender vi kraften gjennom lange sjøkabler fra land og ut i havet, erstatter den gass som da blir eksportert. Vi risikerer da at denne gassen går til europeiske kraftverk, som brenner den der, og sender kraften tilbake til plattformen der den kom fra, iblandet kraft fra europeiske kull— og kjernekraftverk. Derfor er det lite logisk å bygge ned norsk natur for å elektrifisere sokkelen, sier Hanasand.Foreløpig er det bare noen få av plattformene på norsk sokkel som drives med kraft fra land. Men presset øker fra både miljøbevegelsen, som Bellona og Zero, om å sette krav om elektrifisering som en forutsetning for nye utbygginger.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe har også tatt til orde for mer elektrifisering, og rettighetshaverne på de nye Nordsjø-feltene Johan Sverdrup, Dagny, Draupne og Luno har fulgt opp signalet ved nylig å annonsere at de utreder forutsetningene for å drifte disse ved hjelp av kraft fra land.

- Skremselpropaganda

Miljøstiftelsen Zero mener vi har kraft nok til å elektrifisere sokkelen uten å bygge ned norsk natur.– Turistforeningen serverer skremselspropaganda. De tar feil når de sier at vi ikke har nok kraft på land til å forsyne plattformene med elektrisitet, sier rådgiver Kari Elisabeth Kaski i miljøstiftelsen Zero.

Hun understreker at elektrifisering handler om å erstatte fossil energi med fornybar energi.

– Dette er det viktigste klimatiltaket vi kan gjennomføre.

Kaski viser til at det foreligger storstilte planer om kraftutbygging knyttet til ordningen med grønne sertifikater, og hevder at man med dette vil få kraft nok til å elektrifisere både eksisterende og nye plattformer.

– Nok kraft til Sverdrup-feltet

– Allerede nå har vi ifølge Statnett nok kraft tilgjengelig til å forsyne det store Sverdrup-feltet uten nye kraftutbygginger eller master. For øvrig har vi mange gode fornybarprosjekter å velge mellom, og kan benytte dem som gir minst konsekvenser for det biologiske mangfoldet.

Kaski imøtegår argumentet om at elektrifisering bare vil innebære flytting av CO2-utslippene til andre land.– Brenning av gass i turbiner på plattformer gir veldig dårlig virkningsgrad og er lite effektiv energibruk. På plattformene har man heller ikke mulighet til å fange og lagre CO2-en. Eksporteres gassen til kraftverk på land, vil den gi mer energi og kunne renses og lagres. Vi kan ikke la være å gjennomføre klimatiltak i Norge fordi gassen da vil bli brukt i et annet land. Importland må ta ansvar for sin gassbruk, blant annet gjennom CCS-tiltak, sier Kaski.