Amerikanske bedrifter har kuttet kostnader og økt fortjenesten. Nå har de tre norske oljefond i kontanter.

- Bedriftene i USA har så mye penger at de vet ikke hva de skal gjøre av dem.

Ian D. Shepherdson er sjeføkonom for USA i konsulentselskapet High Frequency Economics i New York. I går besøkte han Handelshøyskolen BI i Oslo for å snakke om tingenes tilstand i verdens største økonomi.

Det tilsynelatende paradokset er at bedriftskassene i USA renner over av penger, samtidig som det er krise i amerikansk økonomi. Dårlige tider kan koste president Barack Obama gjenvalg i høstens presidentvalg. Ledigheten i USA er historisk høy på over 8 prosent, selv om den har falt noe fra det aller verste i etterkant av finanskrisen. Samtidig har næringslivet i USA rundt 2000 milliarder dollar (11 500 milliarder kroner) i kontanter og andre papirer som lett kan gjøres om til penger.

Dette er eksklusive finanssektoren og eksklusive penger amerikanske selskaper har i utenlandske datterselskaper. Det tilsvarer drøyt tre norske oljefond, og er en økning på rundt 60 prosent siden inngangen til 2009.

Shepherdson sier kontantene tilsvarer rundt 12 prosent av ett års verdiskaping i USA. Dette er den høyeste andelen på omtrent 50 år. Også regnet som andel av næringslivets samlede eiendeler er andelen kontanter rekordhøy.

- Dette startet tilbake i 2009. Bedriftene gjennomførte store kostnadskutt, samtidig som etterspørselen økte kraftig i 2009 og 2010 fordi sentralbanken og myndighetene stimulerte økonomien. Det har vært en voldsom vekst i selskapenes marginer, sier han. I tillegg har lønnsveksten vært lav.

Store bedrifter har mest

Selv om han ikke har data som fordeler kontanthaugen på små og store bedrifter, antar han at de store bedriftene sitter på mesteparten. En god del av pengene er brukt til investeringer i nytt utstyr, både for å erstatte det gamle og for å utvide kapasiteten. Likevel holder ledigheten seg svært høy.

- Store bedrifter skaper ikke så mange arbeidsplasser som små. Store bedrifter bruker mye kapital i produksjonen. De gode marginene og mye kontanter har ført til at bedriftene har investert en god del og erstattet gammelt kapitalutstyr, sier han.

Likevel har det ikke vært nok til å få ned ledigheten. Shepherdson anslår at små bedrifter skaper dobbelt så mange nye arbeidsplasser som store bedrifter for den samme produksjonsøkningen. Småbedriftene er ofte i tjenestesektoren der det trengs mye folk. De har til nå vært rammet av banker som stenger døren.

Også lånte penger

Veksten i kontantbeholdningen har stort sett gått sammen med vekst i overskuddene. Tall fra USAs nasjonalregnskap viser at fortjenesten etter skatt i de to siste kvartalene i fjor var de høyeste siden første halvår 2007. Fra bunnen i siste kvartal 2008 til siste kvartal i fjor steg samlet resultatet etter skatt med 80 prosent. Finanssektoren er holdt utenfor.

Men kontantene kan også økes med lånte penger. Shepherdson sier den amerikanske sentralbanken Federal Reserve reddet storbedriftene gjennom finanskrisen ved å låne dem penger.

- På noen uker etter konkursen i Lehman Brothers kjøpte Federal Reserve lånepapirer fra store selskaper for rundt 350 milliarder dollar. Dette gjorde at investeringene holdt seg oppe i de store selskapene. I de små selskapene kollapset investeringene, og har ikke kommet opp igjen etterpå, sier han. Senere har sentralbanken solgt det meste av disse lånepapirene.

Alle kontantene er nå i ferd med å dryppe på eierne.

- Selv etter at de store bedriftene har investert, sitter de igjen med mye penger. Nå har de begynt å sende pengene til eierne, sier han.

Ett eksempel er Apple som skal betale utbytte og kjøpe tilbake aksjer for rundt 3,3 milliarder dollar (nær 20 milliarder kroner) hvert kvartal i tre år. Det er første gangen selskapet betalte utbytte.

- Fører alle kontantene til at amerikanske toppsjefer får enda mer betalt?

- Avlønningen av amerikanske ledere har vært ute av kontroll lenge, ler Shepherdson.