Les også:

En dag skjer det: Den siste gjenlevende av foreldrene våre dør, og barndomshjemmet skal avvikles.

Det kan by på utfordringer.

Brutale regler?

Midt i sorgen og savnet må de etterlatte ordne opp i boet. Og det må skje forholdsvis raskt. Seks måneder etter dødsfallet skal fylkesskattesjefen ha et skjema som redegjør for fordelingen av arven. Det som fremkommer på dette skjemaet, danner beregningsgrunnlaget for arveavgiften som eventuelt skal betales.

– Det kan høres brutalt ut, men slik er reglene i utgangspunktet, sier Åse Åberg. Hun er rådgiver i Saga Investeringssenter, DnB NOR, og har lang erfaring med å hjelpe etterlatte med booppgjør.

– I de fleste saker velger arvingene å ordne opp i boet selv. Som oftest går det greit. Kanskje trenger man bare litt hjelp av et auksjonsfirma eller en advokat til å taksere verdifulle gjenstander som kunst, antikviteter, sølvtøy etc., slik at delingen blir så rettferdig som mulig.

– Men det hender også at de som skal arve og dele, blir fykende uenige og nærmest står og biter i hver sin ende av sølvskjeene.

Kan hindre strid

Slike uenigheter kunne vært unngått dersom det hadde foreligget et testament etter avdøde, skal vi tro Åberg.

– Flere kunne med fordel etterlate seg et testament. Det kunne ha forhindret mang en opphetet diskusjon, sier hun.

Et testament er den eneste rettslig gyldige måten vi har å gi uttrykk for vår vilje på etter at vi er døde.

Oppskrift på deling

– Det kan være veldig lurt å sette opp testament i god tid, mens vi ennå er sterke og oppegående. Ikke bare for vår egen skyld, men for å gjøre det lettere for dem som skal ordne opp etter oss.

Når hjemmet skal avvikles, boligen selges og innboet fordeles, vil etterkommerne våre ellers stå overfor mange vanskelige valg. Ville avdøde ønsket det slik eller slik?

– I et testament har de oppskriften på hvordan det skal deles: Kari får mormors kaffeservise mens Ola får rokokkomøblene, Kari får huset og Ola hytta, for eksempel.

Å skrive testament er ikke veldig komplisert. Men det er ufravikelige krav til formalia for at dokumentet skal være gyldig. Derfor vil det være tryggest å søke bistand hos en advokat. Det koster som regel lite i forhold til verdiene som skal fordeles. Testamentet kan oppbevares trygt og kostnadsfritt i skifteretten.

Gjeldsfelle?

Arvingene må avgjøre om de vil ha privat eller offentlig skifte. La oss si at tante Agnes er død og etterlater seg én million. Men så viser det seg at hun har tre millioner i gjeld. Da kan arvingene få seg et sjokk hvis de tar boet til privat skifte.

Ved å skifte boet privat påtar man seg nemlig både forpliktelsene for gjelden i boet og rettighetene til verdiene. I dette tilfellet altså en gjeld på to millioner.

Er man i tvil om hvorvidt verdiene er større enn gjelden, er det mulig å utstede proklama. Det består i å annonsere i en alminnelig godt lest avis på stedet. Der ber man dem som mener å ha krav i boet, om å melde kravet innen en gitt dato. Etter den tid slettes kravet. Med proklama har man et bedre grunnlag for å avgjøre om det skal kreves privat eller offentlig skifte.

Lov å bruke skjønn

– Å overta et dødsbo er ikke alltid enkelt, sier førstekonsulent Erik Roger Vevang ved skifteretten i Sør-Trøndelag. Han må svare på mange spørsmål når etterlatte oppsøker skifteretten etter et dødsfall i familien. Det er også frister for å gjøre opp boet etter skifteloven.

– Mange er preget av det triste som har skjedd og har problemer med å forstå hvordan de skal gå frem for å bli ferdig i tide. Heldigvis har vi lov å bruke skjønn. Vi maser ikke unødvendig på arvingene om å bli ferdig, men ser sakene an, sier Vevang.

Privat skifte er det vanligste, ved siden av uskiftet bo mellom ektefeller. Begge deler er en rett man har.

Ved privat skifte er det to lover å forholde seg til i startfasen, nemlig arveloven og skifteloven. Når boet er oppgjort og arven fordelt, kommer også arveavgiftsloven inn. Den er det Skatteetaten som forvalter ved privat skifte.

Krangling

Den klassiske saken hos skifteretten er søsken som skal ha arv etter sin avdøde mor. Skifteretten skal da ha et enkelt regnskap fra arvingene hvor det fremgår hva boet består av; bolig, eiendeler, penger og gjeld.

De som ønsker offentlig skifte, må betale for det. De må garantere for en sum på minimum 50000 kroner, eventuelt forskuttere penger til retten. Den klassiske bakgrunnen for offentlig skifte er arvinger som er på kant med hverandre og ikke klarer å komme til enighet.

Men det kan like gjerne være at arvingene ikke har anledning til å ordne opp i boet, fordi de ikke vet hvordan det skal gjøres eller ikke har tid. Det innebærer nemlig en god del arbeid.

Skatteetaten.no har et eget kapittel om arv og gaver. Der ligger også skjemaene som brukes i forbindelse med arv.

Les også :