Napster-dommen gir Gnutella og andre filbyttesystemer rettslig beskyttelse, hevder Jeffrey S. Rothstein, partner i advokatfirmaet Sidley & Austin og medlem av firmaets teknologi— og ehandelsgruppe.

— Apelldomstolen stadfestet et resonnement som forsvarer desentraliserte filbytte-formater, sier han til New York Times.

Napsters hovedforsvar var å vise til Sonys rettslige seier mot Universal City Studios i 1984 - på høyden av filmselskapenes kamp mot det nye videoformatet Betamax. Napster hevdet at de - som Sony - bare var bærere av innhold, og at de ikke kunne straffes for eventuelle ulovligheter som strømmet gjennom systemet.

Dommeren i Sony-bataljen besluttet at siden videoopptakerne kunne benyttes til å ta opp TV-programmer var elektronikkgiganten av kroken.

Sentralisert kontroll Napsters taktikk for å oppnå samme beslutning feilet. I motsetning til Sony har Napster, som i stor grad har sentralisert kontrollen over innholdsflyten, muligheten til å sjekke om det er piratkopiert musikk som byttes i tjenesten, slo retten fast.

I praksis betyr det fritt frem for Napster-kloner som ikke benytter et sentralisert system. Både Gnutella og flere av de andre filbyttesystemene er desentraliserte. I praksis betyr det at ingen datamaskin har kontrollen over de andre i nettverket.

— Dommen er godt nytt for Gnutella om dens kloner. Disse systemene har ingen sentralisert kontrollrutine. Systemene lar deg dele hva enn du vil - det kan være musikk, men det kan også være oppskrifter, sier Rothstein.

Flere jusseksperter hever ifølge avisen øyenbrynene over apelldomstolens tolkning av loven og tidligere dommer. - Sony-tolkningen er noe original, sier Terry Fisher, som foreleser om internettlov og opphavsrett på Harvard.

— Kjernen i Sony-dommen er at rettssystemet må være svært tilbakeholden med å bruke opphavsrettslover når det kan klippe vingene av en potensielt samfunnsnyttig teknologi. Du er forpliktet til å demonstrere at teknologien uomtvistelig er et onde og ikke er samfunnsnyttig, hevder Fisher.(Origo)