Varselet om renteøkning ble kjent i enbørsmeldingfredag morgen.

Om få dager får kundene beskjed i brevs form om at banken setter opp renten med 0,3 prosentpoeng.

Det betyr 2160 kroner i årlig ekstrautgift pr. million kroner i lån, regnet etter rentefradraget.

Økningen omfatter blant annet boliglån med flytende rente og deler av utlånene til små og mellomstore bedrifter. Endringen trer i kraft umiddelbart for nye lån og i slutten av april for eksisterende lån.

— Rentene skal videre opp

På grunn av strengere krav til bankenes egenkapital, både fra EU og fra norske myndigheter, kommer boliglånsrenta til å bli satt videre opp i tida framover, anslår Trond Bentestuen som er konserndirektør for privatmarkedet i DNB.

— Vi vet ikke hvor høye kravene til egenkapital blir, men at de blir vesentlig høyere enn i dag, det vet vi,sier han til VG.

Dermed ligger det ifølge DNBs anslag an til et rentenivå som ligger mellom 0,5 og 0,8 prosentpoeng høyere enn i dag.

Danske Bank har økt renten

Flere banker har varslet at kundenes renter vil settes opp.

DNBs konkurrent Danske Bank (tidligere Fokus Bank) varslet tidlig i februar at rentene settes opp for endel kunder. Dette for å «styrke inntjeningen på grunn av økte kapitalkostnader i tråd med kommende myndighetskrav».

DNB-sjef kritisk til for strenge regler

For å være bedre rustet for nye kriser, har banker over hele verden fått strengere kapitalkrav etter finanskrisen. Hvordan reglene blir innrettet, varierer imidlertid noe fra land til land.

Tidligere denne uken sendte Finanstilsynet ut et høringsnotat hvor de utreder ulike alternative regelendringer Finansdepartementet kan bruke, hvis det vil tillegge boliglånene økt risiko og dermed kreve mer penger i kassen for en gitt størrelse og sammensetning av utlånene.

- Norske myndigheters særnorske kapitalkrav har en kostnad. Politikerne må bestemme seg for hvor stor låneavgift de vil pålegge norske lånekunder målt opp mot hvor solide bankene skal være, har DNB-sjef Rune Bjerketidligere uttalt til Aftenposten.

- Ikke urimelig byrde

Finansminister Sigbjørn Johnsen har flere ganger forsvart at bankene nå kan bli pålagt å ha mer penger i bakhånd for hver krone de låner ut.

— Saken dreier seg ikke om å pålegge banker urimelige byrder, slik det blir hevdet. Dette dreier seg om behovet for solide og trygge banker, har Johnsen sagt til Aftenposten.

— Min egen erfaring fra bankkrisen tidlig på 90-tallet viste hvor viktig dette er for eiere, innskytere, låntagere og de som gir innlån til bankene. Det er viktig at bankene står støtt også i nedgangstider. Vi ser på et godt og robust regelverk som et konkurransefortrinn for banknæringen og ikke som en konkurranseulempe. Dette kommer også lånekundene og norsk økonomi til gode.