— Vi åpner for en helt ny tenkemåte. Vi ser at folk ønsker større fleksibilitet, og legger til rette for det. I stedet for å jobbe 100 prosent til en bestemt alder, blir det naturlig å trappe gradvis ned på jobben og heller fylle på med delpensjon, sier statssekretær Jan-Erik Støstad (Ap) i Arbeidsdepartementet.

Han minner samtidig om at den årlige pensjonen blir mindre desto tidligere en begynner å ta den ut. Omvendt øker pensjonen betydelig hvis en venter noen år med å ta ut pensjon helt eller delvis.

— Pensjonsreformen gir gode muligheter for å trappe ned på jobben. Men vi håper flest mulig vil velge å stå lengre i arbeid, sier Støstad.

Største siden folketrygden

— Jeg bruker sjelden så store ord, men i dette tilfellet synes jeg det er berettiget. Den pensjonsreformen som settes i verk 1. januar 2011 er en stor begivenhet i utviklingen av den norske velferdsstaten. Nå har vi laget et pensjonssystem for de kommende 50 til 100 år. Det er den største reformen av folketrygden siden den ble innført i 1967, sier Støstad, som har fulgt pensjonsreformen gjennom to regjeringsperioder.

Arbeidet med reformen har pågått i ti år. Pensjonskommisjonen under ledelse av nåværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) ble satt ned i 2001 og leverte sine forslag i 2004. Deretter fulgte behandling i regjeringen og Stortinget. Endringene som nå trår i kraft, følger i stor grad forslagene fra kommisjonen.

I privat sektor legges AFP-ordningen om, mens ansatte i offentlig sektor beholder AFP slik den har vært. I offentlig sektor er det også misnøye med at det ikke er lønnsomt å jobbe ut over fylte 67 år. De ansattes organisasjoner ønsker derfor videre forhandlinger for å forbedre sin pensjonsordning.

Får mer penger

Bakgrunnen for at Pensjonskommisjonen ble satt ned, var blant annet at folk lever stadig lengre her i landet. Det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Derfor legger det nye systemet opp til at det skal bli attraktivt å jobbe lengre. Samtidig er det laget et opplegg med såkalt levealdersjustering. Når levealderen i befolkningen øker, justeres pensjonene ned for dette. Men framtidens pensjonister skal ikke få det dårligere, sier Støstad.

— Vi regner med at kjøpekraften til vanlige pensjonister kommer til å øke år for år framover til tross for innstrammende elementer som levealdersjustering. Alderspensjonen vil reduseres merkbart som andel av lønn hvis en ser lang tid fram og hvis en velger å gå av på samme tidspunkt selv om levealderen øker. Men vi regner med at kjøpekraften vil øke i årene framover fordi det blir en større samfunnskake å fordele, sier Støstad.

Han minner samtidig om at hvis den enkelte fortsetter i jobb lengre, så vil også pensjonen som andel av lønn ligge på dagens nivå eller høyere.

Du bestemmer selv

Pensjonsreformen åpner for en rekke alternativer som den enkelte selv må ta stilling til før 62-års dagen.

— Tidligere har de som ikke var omfattet av AFP-ordningene måttet vente til de var 67 år før de kunne få pensjon. Reformen åpner for at flere hundre tusen personer som ikke får AFP likevel kan ta ut fleksibel pensjon. Forutsetningen er at de har opparbeidet rettigheter til en pensjon som er over minstepensjonen, sier Støstad.

— Vi kan på en måte si at tidligere var det myndighetene som bestemte når du skulle gå av med pensjon. Heretter blir det i stor grad deg selv som bestemmer. Det krever at en tenker seg godt om og setter seg inn i mulighetene. På Nav sin nettside «Din pensjon» kan en finne ut hva en får i årlig pensjon avhengig av når og hvor mye pensjon man tar ut. Men en må selv vurdere hvor mye og hvor lenge en kan fortsette i jobben. Det vil ta tid før arbeidstaker og arbeidsgiver venner seg til det nye systemet. Vi vil følge med og se hvordan folk i praksis bruker den nye fleksibiliteten, sier statssekretær Jan-Erik Støstad.