— Oppgangen i norsk økonomi har fått godt feste. Flere andre sentralbanker har satt opp renten. Hensynet til å stabilisere aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten bør settes opp, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i en pressemelding.

Prisstigningen er lav. Det taler for å holde renten lav. På den andre siden er kapasitetsutnyttingen i økonomien på vei opp. Det er utsikter til at prisstigningen vil tilta i løpet av det neste året.

— Analysene vi la frem i mars tilsa at styringsrenten gradvis skal heves mot et mer normalt nivå. Utviklingen siden da har vært om lag som ventet. En samlet vurdering tilsier at vi øker renten nå, sier Olsen.

- Stiger raskere

DnB NOR tror renten skal videre oppover.

Renten vil stige raskere enn forventet og lande på 4,75 prosent i 2014, sier økonomene i Norges største bank. Men renten får følge av stor lønnsvekst.

Renteoppgangen som er ventet torsdag blir bare begynnelsen på en jevn strøm av renteøkninger, mener økonomene i DnB NOR Markets. De la onsdag frem sine prognoser for norsk og internasjonal økonomi i årene fremover. Har du boliglån, bør du følge godt med.

- Opp 2,75 prosent

Renten vil stige nå, samt i september og desember i år og i februar 2012, mener DnB NOR Markets. Deretter blir det ytterligere tre økninger i 2012 og 2013.

Om tre år er styringsrenten oppe på 4,75 prosent, skal vi tro prognoseekspertene. Det er hele 2,75 prosentpoeng høyere enn gjeldende styringsrente på 2 prosent.For bankkunder blir boliglånet 7200 kroner dyrere i året for 1 prosentpoengs økning pr. million kroner i lån. (Da har vi trukket fra skattefradraget.)

Unngår overoppheting

Det vil si at et lån på 2 millioner kroner vil koste deg 39.600 kroner mer i året dersom renten stiger med 2,75 prosentpoeng.

— Norsk økonomi gjør det bedre enn vi trodde ved forrige korsvei. Arbeidsledigheten går ned. Lønnsoppgjøret så langt peker mot en lønnsvekst på 4,25 prosent i år. Derfor har vi oppjustert renteprognosen, sier seniorøkonom Kjersti Haugland i DnB NOR Markets.

Det er altså fordi Norge går så bra at DnB NOR tror renten må opp. Hvis ikke kan norsk økonomi bli overopphetet, ifølge banken.

Fortsatt lønnsfest

Men samtidig med at renten ventes å gå opp, forventes lønnsfesten å fortsette. Hele 4,8 prosent lønnsøkning venter banken både i 2012 og 2013.

— Det er en god og solid lønnsvekst. Vi trodde den ville bli lavere, men dagens lave arbeidsledighet og årets gode oppgjør, gjør at vi tror veksten vil vedvare, sier Haugland.

Vi har regnet ut hva en lønnsvekst på 4,8 prosent tilsvarer for ulike yrkesgrupper med utgangpsunkt i gjennomsnittlig månedslønn i 2010:

  • Industriarbeidere hadde i 2010 en gjennomsnittlig månedslønn på 36.600. En lønnsvekst på 4,8 prosent tilsvarer 1757 kroner i måneden eller 21.082 kroner i året.
  • Hotell- og restaurantansatte hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 26.200. Lønnsveksten vil tilsvare 1258 kroner i måneden eller 15.091 kroner i året
  • Undervisningsansatte hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 36.900. En lønnsvekst på 4,8 prosent tilsvarer 1771 kroner i måneden eller 21.254 kroner i året.
  • Helse- og sosialarbeidere hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 33.800. Lønnsveksten vil tilsvare 1622 kroner i måneden eller 19.469 kroner i året. (Kilde: SSB)

Høy oljepris

I tillegg til lav arbeidsledighet og god lønnsvekst, er dagens oljepris nesten dobbelt så høy som prisen regjeringen estimerte i statsbudsjettet. Regjeringen forventet 65 dollar per fat olje. I dag er prisen 117 dollar fatet.

Det har så langt i år gitt Norge uventede milliardinntekter. Opptøyer og den påfølgende krigen i Libya i midten av februar har gitt Norge ekstrainntekter på 300 millioner kroner dagen.

Intet pengedryss

Haugland tror imidlertid ikke disse kronene vil regne over landet som statlige pengedryss.

— Politikerne er meget klar over at norsk økonomi er på vei oppover. Bruker vi mer oljepenger, vil det løfte veksten ytterligere, noe som igjen vil trigge flere rentehevinger fra Norges Bank. Det vil også føre til et styrket kronekurs, som vil gjøre det vanskelig å eksportere norske varer.

Hun forstår imidlertid at regnestykket kan være vanskelig å forklare for norske velgere.

— Vi har i våre prognoser lagt til grunn at norske politikere legger bånd på seg og ikke bruker mer oljepenger nå, selv om det er vanskelig å forklare for velgerne hvorfor vi ikke bruker mer når vi tjener så mye mer, sier hun.