Statsminister David Cameron smiler selvsikkert til oss fra storskjermen. I den forhåndsinnspilte videoen forteller han forsamlingen at den britiske regjeringen har satt seg et hårete mål: — Vi skal ha de mest åpne og transparente myndighetene i verden. Hold oss ansvarlige!

Joda, det blåser en vind over Storbritannia, en frisk bris som åpner vinduer og departementer. Camerons kabinettminister Francis Maude er fysisk til stede i det tettpakkede lokalet i Gibbs Building i London. Han tar opp tråden fra sjefen: - Alle offentlige utgifter over 25.000 pund skal offentliggjøres på internett. Fra nyttår skal alle offentlige kontrakter med verdi over 25.000 pund også offentliggjøres, forteller han.

Masochistiske briter

Hva er det som skjer? Landet for de stive overlepper, tynget og plaget av nedgangstider, skal bruke penger på å bli mer åpne. Myndighetene i nasjonen som nylig opplevde noen av sine pinligste politikerøyeblikk, da parlamentsmedlemmenes utgifter ble offentliggjort ned til den flaueste detalj, ser ikke ut til å ha tatt skrekken.

— Det vil komme flere pinlige øyeblikk, selv om vi for øyeblikket mener pinlighetene skyldtes den forrige regjeringen, sier Maude på engelsk, tørrvittig vis. Han legger til: Regjeringens beslutning om økt åpenhet kan minne om masochisme.

Det er under en uke siden Maudes selvplagererklæring. Allerede har beslutningen skapt mye ny innsikt om hvordan det står til med pengebruken i øyriket. Både pressen, interesseorganisasjoner og datanerder har kastet seg over informasjonen, som er tilrettelagt på langt mer anvendelig vis enn hva vi er vant med.

Data fra de britiske myndigheter skal ikke bare legges ut som PDF-er, som er ubrukelig til alt annet enn å leses med menneskeøyne. De publiseres i formater som CSV, RDF, JSON og XML. Språk som leses av datamaskiner, og musikk i ørene til datautviklere.

Webens far på laget

Det er ingen vei utenom, mener Francis Maude og David Cameron. Tiden er kommet for at teknologi og de største demokratiske visjoner kan pares. Og med datanerdene på sporet håper Maude at regjeringen kan spare penger. Kan hende oppdager uavhengige datasnokere ulogiske pengeplasseringer og sammenhenger som ingen i departementene har tenkt på.

Ved Maudes side sitter en svært entusiastisk professor. For mer enn 20 år siden leverte Tim Berners-Lee forslag til hvordan en digital informasjonsstrøm kan organiseres ved hjelp av lenking mellom dokumenter, såkalt hypertekst. Det ble fødselen til «the world wide web», kanskje det forrige århundres aller største oppfinnelse.

Nå er Berners-Lee rådgiver for regjeringen, og professoren tror lenkede offentlige data vil revolusjonere verden like mye som weben selv.

— Pressen må kjenne sin besøkelsestid. Journalister må være datakyndige, sier internettguruen.

— Hvordan kan vi vite om det vil svare seg å investere tid og ressurser på å analysere offentlige data? spør en tilhører.

— Vel, det var ingen som stilte spørsmål om investeringen ville kaste av seg da vi laget weben for tyve år siden. Og det er heller ingen som ville kommet på å stille spørsmålet i dag, repliserer Berners-Lee.

The revenge of the nerds

Noen hundre meter nede i gaten, i University of Londons slitte lokaler, sitter en flokk dataspeidere og mottar nyhetene fra regjeringen med glede. Vi er mennesker fra 30 nasjoner samlet på dataleir; journalister, datanerder, offentlig ansatte.

Men i denne forsamlingen er datanerdene hærførere. De sitter på den tekniske kunnskapen som trengs for å koble datasett fra ulike kilder, og som dermed kan skape helt ny innsikt. De såkalte semantiske data vil endre verden på måter vi ennå ikke kan forestille oss, mener optimistene. Og de er det mange av på denne leiren.

Ta kanadierne som har koblet mengder av data om sine politikere, slik at de kan se nøyaktig hva deres representanter har foretatt seg i det siste.

Ta britene som viser hva skattepengene deres brukes til.

Ta den tidligere EU-rådgiveren som nå dissekerer EUs landbruks- og fiskeristøtte.

Norges første skritt

Norges myndigheter er også representert på dataleiren. Sverre Andreas Lunde-Danbolt fra Fornyings- og Administrasjonsdepartementet (FAD) forteller om Norges første skritt mot den nye, åpne dataverden. Fra nyttår skal statlige etater måtte publisere egnede rådata.

«Egnede data» betyr ifølge FAD at dataene har samfunnsmessig verdi, at de kan viderebrukes, ikke er taushetsbelagt og at det ikke koster noe særlig å publisere dem.

Så lenge det ikke koster noe, og så lenge staten mener dataene har samfunnsverdi, skal Norge altså være like åpne som britene. Men hvem skal få definere «samfunnsverdien» i et datasett?

Alle som har dunket offentleglova i byråkratiets murer for å få ut informasjon, vet hvor vanskelige offentlig ansatte kan bli når de blir bedt om å levere fra seg dokumenter. Kan vi stole på at de gjenkjenner en samfunnsverdi, selv når den ikke hopper ut av et Excel-skjema og roper «hallo»?

Det gjenstår med andre ord å se om Norge klarer å bli enda bedre enn Storbritannia på åpenhet. Det er FADs hårete mål.

Enn så lenge får vi glede oss til de første skritt mot det som kan bli vår vidunderlige nye verden.