Hellas er nå blitt rammet av den andre «redningspakken» fra den såkalte troikaen, EU,Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB). For grekerne innebærer dette tap av suverenitet og krav om enfortsatt tung kuttpolitikk. Samtidig blir det forsøkt solgt inn en bestemt fortelling om Hellas' økonomiske situasjon tilfolk flest i Europa. Den dominererogså norsk rapportering. Hovedtrekkene i fortellingen er atgrekerne har seg selv å takke, fordi de har «levd over evne», ikke jobbet nok oggitt seg selv pensjonsvilkår som ikke er bærekraftige.

Det erbeklagelig hvis denne misvisende fortellingen skal dominere også norsk debatt.

1.Pensjonerer grekerne seg veldig tidlig?

Nei.Den relevante statistikken her er faktisk pensjonsalder, det vil si når folk igjennomsnitt forlater arbeidslivet. Den sist tilgjengelige statistikken fraOECD, viser at den gjennomsnittligepensjonsalderen for greske menn er 61,9 år, faktisknoe høyere enn for eksempel tyske menn. For kvinner er pensjonsalderennoe lavere. Men dette er neppe forklaringen på Hellas' økonomiskesituasjon. Når for eksempel representanter for norske Høyre trekker fram at«enkelte grupper» går av med pensjon når de er 50, blir dette misvisende. Disse«enkelte grupper» er åpenbart ikke representative.

2. Latergrekerne seg veldig på jobben?

Nei.Den tyske avisa Bild har fortalt sine lesere at Tyskland kan håndtere sinstatsgjeld «fordi vi står opp tidlig om morgenen og jobber hele dagen lang».Faktum er at grekerei 2010 jobbet mest i EU. Grekerne står altså opp tidligere om morgenen enn for eksempel tyskere,belgiere og franskmenn. Den britiske tankesmien Relationship Foundationpresenterte nylig en europeisk «WorkPressure Barometer».Rapporten finner at den jevne greker ofte jobber i helger og om natta, harliten mulighet til å tilpasse egen arbeidstid og har et høyt stressnivå påarbeidsplassen. Hellas har også en høy andel barnefamilier som sliterøkonomisk, og mange som er svært presset av kravene om å ta seg av eldreslektninger. Den greske indeksen for arbeidspress er faktisk den aller høyeste i rapporten.

3. Hargrekerne tillatt seg ekstravagante velferdsordninger?

Nei.Hellas' utgifter til sosial beskyttelse i ulike former (pensjoner,uføretrygd, arbeidsledighetstrygd, og så videre) tilsvarte 21,3 prosent av BNP i 2007. Detteer på ingen måter eksepsjonelt, snarere lavere enn for de fleste vesteuropeiskeland, for eksempel Tyskland og Frankrike.

Betyrdette at grekerne ikke har noe skyld i det som nå skjer? Nei, men man må værenøye med hva man mener når man sier «grekerne». Ja, det har vært tatt innaltfor lite skatt i Hellas. De aller rikeste betaler en mye lavere andel skattenn i de nordeuropeiske landene. Det er også blant den greske overklassen somman finner mest juks med skatter. En forskningsrapport estimerte at den jevnegreker oppgir cirka 700 euro lavere inntekt til myndighetene enn de egentlig hadde , mens den rikeste prosenten oppga i gjennomsnitt 22 000 euro for lavt inntekt.Korrupsjonen blant gresk elite, og kanskje også arven fra fasciststyrets dager,har nok også noe å si for at Hellas har en meget stor politistyrke, flestsoldater per innbygger i hele Nato, og at man de siste 20 årene har brukt dobbelt så stor andel av BNP påmilitæret som resten av eurosonen. Mendette har Hellas blitt oppmuntret til å gjøre av de samme kreftene som nåkrever enorme sosiale kutt. Lave skatter har vært en stående anbefaling fraøkonomene. Over halvparten av våpneneHellas har kjøpt kommer fra Tyskland og Frankrike.

Finansøkonomien

Årsakenetil det greske uføret er komplekse. Man må blant annet sepå konstruksjonen av euroen, som konsekvent har gagnet tysk kapital påbekostning av så vel tyske reallønninger som konkurranseevnen i Sør-Europa. Manmå fremfor alt skjønne at problemene er mye større enn Hellas. I bunn og grunnhandler det om urimelige forhold innenfor finansøkonomien. Bankene sitter medaktiva som de har tjent godt på å pumpe opp; og på «risikopremier» somkompensasjon for å tilby nye lån. Nå krever de – med EU-eliten som håndlangere– at de europeiske folkene skal tvinges å kompensere for tapene i tiårframover.

Så å sialle vet godt at «redningspakken» til Hellas ikke vil løse noen økonomiskeproblemer i Hellas. Tvert imot har følgene allerede vært katastrofale.Arbeidsløsheten har eksplodert til over 20 prosent. BNP er gått ned. Hjemløshet,barnefattigdom, kutt i helse— og utdanningssektoren, masseutvandring; alt dettevil plage grekerne i tiår framover. Landet kommer ikke på beina, men blirtrykket ned i skoene. Hellas blir rammet fordi EU-byråkratene ønsker å «vinnetid». For hva? For å prøve å sikre mest mulig av posisjonene til mektigefinansinstitusjoner. Det er selvfølgelig helt uanstendig at det hardt prøvdegreske folket skal betale den prisen.

Vi skalvære takknemlige for at den jevne greker ikke aksepterer å bli lurt og presset,men tar opp kampen. De fortjener vår støtte, ikke arroganse og ignoranse.