Hvor mange underselskaper har et oljeselskap?

1491 hvis selskapet heter BP, ifølge en ny rapport som har kartlagt verdens største olje— og gruveselskaper.

Den britiske oljegiganten har et nettverk av selskaper verden over, og mange av dem befinner seg i skatteparadiser, noe som gjør det vanskelig med innsyn i selskapets finansielle operasjoner, skal vi tro rapporten «Piping Profit» som presenteres onsdag 21. september.

Rapporten er utarbeidet av den norske grenen av den internasjonale kampanjen Publish What You Pay (PWYP). Hensikten har vært å undersøke selskapsstrukturer og gjennomsiktighet i noen av verdens mektigste selskaper.

PWYP konkluderer med at oljebransjen er svært lyssky om sin virksomhet, skriver Aftenposten.no.

Hemmelig

De ti selskapene som er kartlagt har totalt 6038 underselskaper. En tredjedel av disse er lokalisert i land og delstater hvor det er svært strengt hemmelighold om finansielle operasjoner.

Hemmeligholdet gjør det vanskelig for aksjonærer, politiske myndigheter og skatteinnkrevere å få innsyn i selskapenes økonomi.

Ifølge rapporten er amerikanske Chevron det mest hemmelighetsfulle konsernet. Av Chevrons 77 underselskaper er hele 48 plassert i stater med finansielt hemmelighold, som Delaware i USA, Bermuda og Bahamas.

PWYP understreker at de med rapporten ikke insinuerer at selskapene er skattesnytere, men stiller spørsmål ved hvorfor de velger seg skatteparadiser som tilholdssted.

— Lovstrukturene i disse jurisdiksjonene er bygget opp med den hensikt å tildekke informasjon som har betydning for et annet lands skattegrunnlag. Når vi i tillegg vet at rundt 60–70 % av verdenshandelen foregår innenfor selskapskonsern er det en relativt enorm del av verdenshandelen som i praksis er uten innsynsmulighet. Selskapene kan shoppe jurisdiksjoner og revidere bort et lands skattegrunnlag på sekunder ved hjelp av noen tastetrykk, sier Mona Thowsen, daglig leder i PWYP Norge

Ros til Statoil

I tillegg til de ti store selskapene er tre norske selskaper med i kartleggingen: Statoil, Interoil og DNO International.

Sistnevnte er den snilleste gutten i klassen, uten noen underselskaper i skatteparadiser.

Statoil får ros for sin åpenhet og omtales som det «mest gjennomsiktige selskapet» i rapporten. Likevel har Statoil totalt 4 av 35 underselskaper i land som er med på den internasjonale rangeringen Financial Secrecy Index (FSI), utarbeidet av Tax Justice Network.

— Statoil har allerede rapportert betalinger pr. land de opererer siden 2005 og vist at dette er ikke noe vanskelig. Selskapet har også stilt opp villig på flere ulike møter med sivilsamfunnet og deltatt i offentlige debatter. Men dersom de mener alvor med sine kjerneverdier om å være modig, åpen, tett på og omtenksom, så er tiden inne for at Statoil går ut og offentlig støtter til en full land for land-rapportering for selskaper i utvinningsindustrien, sier Thowsen.

Interoil har hele 7 av 15 underselskaper i skatteparadiser, uansett om man bruker definisjonen til amerikanske myndigheter, Det internasjonale pengefondet (IMF) eller FSI.

— Jeg synes Interoil kan være åpne om hva som er de gode kommersielle grunnene til at de er registrert der, og fortelle hvor mye naturressurser de har tatt ut og har registrert ved inngang og utgang av året i hvert land de er i. Dette vil være viktig for norske myndigheter for å undersøke om selskaper som er registrert der betaler riktig skatt til Norge, sier hun.

Problematisk

Håvard Holterud, avdelingsdirektør ved Oljeskattekontoret, erkjenner at selskapers bruk av skatteparadiser er problematisk.

— Bruken av skatteparadiser gjør at det er uklart hvor relevant informasjon befinner seg, og vi får ikke tilgang på nødvendig informasjon. I noen tilfeller har vi klart å få frem informasjon fra selskaper i skatteparadiser, men det er meget arbeidskrevende og har tatt lang tid, sier han.

Det er hovedsakelig internprising som er problematisk.

— Når et selskap kjøper en tjeneste fra et annet selskap i samme konsern, er det vanskelig å etterprøve om kostnaden er korrekt.

- Hvorfor tror du oljeselskapene velger å være i skatteparadiser?

— Med 78 prosent marginalskatt på utvinning i Norge, er det åpenbart sterke incentiver for å spare skatt ved å være lokalisert et annet sted, sier han.

Incentiver

Petter Osmundsen, oljeprofessor ved Universitetet i Stavanger, er ikke overrasket over funnene.

— Mitt inntrykk er at dette bare er en del av den globale forretningsvirksomhet. Det er lov å drive skatteplanlegging og det er utbredt i alle internasjonale bransjer.

- Er det problematisk at selskapene er så sterkt til stede i land hvor innsyn og kontroll er vanskelig?

— Norge må sjekke hvilke priser konsernene bruker internt på det som kjøpes inn til og selges ut fra norsk sokkel. Selskapene vil ha incentiver til å kjøpe dyrt fra og selge billig til datterselskaper, og dermed flytte deler av overskuddet til land med lavere skatt.

Han legger til at Norge bør være forsiktig med ekstra strenge regler.

— Vi må være forsiktige med å legge ekstra føringer på norske selskaper i denne sammenhengen, fordi det vil gi svekket konkurransekraft. Et lite land i verden må forholde seg til verden.

Si din mening i kommentarfeltet under!