I takt med at nordmenn blir stadig rikere, stiger også arvebeløpene.

Blant arvingene i 2009 fikk over halvparten mer enn én million, viser Statistisk sentralbyrås ferskeste arvestatistikk. I gjennomsnitt arvet nordmenn 1.348.000 kroner. Dette er gjennomsnittet av arvebeløp over frigrensen.

Etterlater mest i Oslo

Ifølge en fersk DNB-undersøkelse regner nordmenn med at de vil etterlate seg verdier for 3,2 millioner i gjennomsnitt. Menn forventer å etterlate seg mer enn kvinner: I gjennomsnitt tror menn deres verdier vil utgjøre 3,6 millioner, mens gjennomsnittsbeløpet for kvinner er 2,8 millioner.

Det er også store geografiske forskjeller. Osloborgere har høyeste gjennomsnittsbeløp med 4,6 millioner og Aust— og Vest-Agder har laveste med 2,3 millioner.

Disse variasjonene gjenspeiler i stor grad boligprisene.

Tenker først på seg selv

Videre viser undersøkelsen at flertallet (57 prosent) ikke vil prøve å etterlate så mye arv som mulig til sine arvinger.

75 prosent av de spurte over 50 år er helt eller delvis enig i at man bør kunne unne seg en romslig økonomi når man blir eldre, og at arvingene fårklare seg selv.

16 prosent er bekymret for uenighet knyttet til arveoppgjøret,og 25 prosent oppgir at de har opplevd varige familiekonflikter som følge avarveoppgjør.

Arvestrid

Advokat EivindBergh-Jacobsener hovedeier avadvokatfirmaet DA NorJus som blant annet er spesialisert på arvesaker. Ifølgearverettseksperten, handler mange arvestrider om gaver som er gitt til et barnmens foreldrene var i live som i ettertid har steget mye i verdi.

— Det kan for eksempel være et barn som har bygget hus imors og fars hage som fikk tomt for 500.000. I dag er verdien steget til fleremillioner og de andre søsknene ønsker en kompensasjon for verdistigningen, sierBergh-Jacobsen.

Disse kranglene kunne vært løst på forhånd ved at det var skrevet en avtaleder det presiseres hvordan verdien av gaven skal vurderes i ettertid. Advokatenanbefaler foreldre om å være åpne om det når de gir store gaver.

- Hvis man gir gaver bør alle barna være involvert og manmå inngå skriftlige avtaler.

Skilsmisser og arv

Andre klassiske konflikter er knyttet til nye familiesammensetninger.

- Det oppstår ofte konflikter mellom fars nye kone ogfars barn fra forrige ekteskap. Ofte er forholdet lite hjertelig i utgangspunktet,spesielt dersom den nye konen er 20 år yngre, sier Bergh-Jacobsen.

Selv om det ofte er det skrevet testamenter i disse tilfellene, så kan detbli bråk.

— Det kan bli krangel om hva som egentlig står i testamentet og hva det betyr.Det er viktig at man snakker om slike ting på forhånd. Fars lojalitet liggerofte hos den nye konen fordi han ikke vil at hun skal kastes ut av hjemmetderes. Det er viktig at han snakker med barna om dette slik at de fårforståelse for valgene han har tatt, sier han.

- Lag testamente

Forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl anbefaler alle å planlegge fordeling av arv mens man lever.

— Slik kan du sparefamilien for krangler, og det er mange penger å spare på arveavgiften, sier hun.

Sandmæl anbefaler alle til å gibort gaver og forskudd på arv mens de lever, samt å lage testamente.

- Barn og ektefelle har krav på arv,men du kan allikevel testamentere bort til andre eller fordele ulikt ifamilien. Og ønsker du atbarnebarna skal arve er du nødt til å lage et testamente, presiserer hun.

Sandmæl anbefaler om at man informerer familien om testamentet slik at det ikke blir krangling i etterkant.

Kun ti prosent av de spurte i undersøkelsen har utarbeidet et testamente.

Eiendeler med affeksjonsverdi

Informasjonssjef Gro Jørgensen i Konfliktrådet sier de iblant megler i saker der arvinger ikke blir enige om hvem som har retten til ulike personlige eiendeler.

— Noen eiendeler i familier som betyr spesielt mye. Det kan være den hjemmelagde felen eller et spesielt skap som noen sterkt knyttet til. Vi hjelper partene å snakke sammen, sier hun.

Konfliktrådet er en frivillig ordning og koster ingenting.

— Vi er ikke dommere. Vårt mål er å hjelpe folk til å forsones, sier hun.