Torsdag kom enda en bekreftelse på papiravisenes tunge utvikling: I de tre månedene frem til utgangen av september ble Aftenpostens driftsresultat nesten halvert til 24 millioner kroner, fra fjorårets 46 millioner.

Det er fall i annonseinntektene som volder mest hodebry. Hittil i år er papirannonseringen i Aftenposten falt med 82 millioner kroner, cirka 11 prosent, viser Schibsteds kvartalstall, som ble lagt frem onsdag.

- Tallene viser bare at overgangen fra print til digital går raskere for hvert kvartal som går, sier Aftenposten-sjef Sondre Gravir.

Denne utviklingen har i sommer rammet Aftenposten spesielt hardt. Men trenden er trist også for Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, som også eies av Schibsted.

Samlet falt de fire avisenes driftsresultat fra 90 til 49 millioner kroner i tredje kvartal, en nedgang på 46 prosent fra i fjor.

Pengevandringen rammer størsteparten av den norske avisnæringen, som nå er på jakt etter nye inntekter. Nettbetaling kan være en av løsningene.

Syv nye murer

Ti norske aviser tar i dag betalt for lesing av artikler på nett. Syv av dem har startet i år, blant annet Drammens Tidende. Flere kommer på nyåret.

- Vi mener det er viktig å komme i gang med å teste ulike løsninger. Jeg tror de aller fleste aviser vil se seg om etter en måte å få digitale brukerinntekter på i løpet av de neste årene, sier Geir Arne Bore, ansvarlig redaktør i Drammens Tidende.

Avisen begynte å ta betalt på nett i juni. Faste abonnenter kan lese alt stoffet gratis, mens enkelte artikler, merket «dt+», er stengt for rene nettbrukere. For å få tilgang kan de tegne ulike typer abonnementer. Tilgang i én dag koster syv kroner.

- I starten fikk vi en del negative reaksjoner på at ikke alt i livet er gratis, men det har stilnet. Nå får vi stort sett gode tilbakemeldinger. Samlet sett ligger det mye mer stoff på nettet enn tidligere, da vi sparte mange av papirartiklene, sier Bore.

Avisen har rundt 1000 daglige brukere på «dt+». Om lag 30-40 prosent er nye brukere som ikke er abonnenter.

- Dette tallet er vi fornøyde med. Vi gjør ikke dette primært for å tjene penger nå, men for å lære hvordan betaling på nett bør gjøres i fremtiden. Om to år ler vi kanskje av dagens løsninger, sier Bore.

Fædrelandsvennen som prøvekanin

Ingen av de største avisene i Norge har ennå innført betaling for nettnyheter, men ulike løsninger er på trappene flere steder. Både Aftenposten og Bergens Tidende vil gjerne ta mer betalt på nettavisene sine i løpet av 2013, etter at Fædrelandsvennen har fungert som prøvekanin i år.

- Det avisene jobber med er hvilket innhold, hvor mye innhold og på hvilken måte man skal tilby det for leserne mot betaling. Noen aviser vil ha mye gratis innhold, andre vil ha lite. Nesten ingen vil si at absolutt alt er gratis i 2013. Vi vil selge noe innhold på nett i 2013, sier BTs administrerende direktør, Andreas Thorsheim.

Han omtaler brukerbetaling på nett som «særs viktig» for avisens fremtid.

- Det er verdt å huske på at BT og de fleste norske aviser aldri har tjent mer penger på å selge aviser enn vi gjør i år. Det viser at det er betalingsvilje for godt innhold, og prosjektene på nett er helt avgjørende for å utvikle avisinnholdet for en ny tid, sier Thorsheim.

Hans kollega i Aftenposten, Sondre Gravir, sier avisen vil introdusere nye produkter som krever betaling i 2013.

- Det blir en gradvis innføring av brukerbetaling, og 2013 blir et viktig år.

VG reddes av nettet

Mens abonnementsavisene mister annonsører på papir, taper løssalgsavisene mest lesere. VG tapte 25 000 i papiropplag på hverdager i tredje kvartal, viser gårsdagens Schibsted-tall.

Trøsten i Akersgata er likevel at de økonomiske resultatene er nesten like gode som i fjor. Resultatøkningen på nett er nemlig ikke langt unna resultatfallet på papir.

Avisene er blitt en liten del av Schibsted

Til tross for triste avistall, steg Schibsted-aksjen fire prosent etter resultatfremleggelsen i går. For aksjonærene er ikke avisenes skjebne viktigst.

De norske mediehusene utgjør nemlig bare litt over en tiendedel av verdiene i Schibsted-konsernet, mener analytiker Markus Bjerke i Arctic Securities.

- Det er ikke dem vi bruker aller mest tid på å analysere, sier han.

Bjerke er svært positiv til Schibsteds fremtid, og har hatt et aksjekursmål på 274 kroner, omtrent femti kroner over gårsdagens sluttkurs.

Men det er først og fremst konsernets annonsenettsteder utenlands og Finn i Norge, som gjør det gamle aviskonsernet mye verdt. Slik anslår han verdien på de viktigste delene av Schibsted-konsernet:

Schibsted Classified, som nettannonsedelen heter, er ifølge Bjerke verdt 27 milliarder kroner.

De norske mediehusene, som inkluderer VG, Aftenposten, regionavisene og Schibsted Trykk, er verdt 3,6 milliarder kroner.

Schibsteds svenske aviser, Aftonbladet og Svenska Dagbladet, prises til 2,6 milliarder.

Avisene er blitt en så liten del av Schibsted at utenlandske investorer ser tvers igjennom elendige papiravistall når de vurderer konsernets resultater. Dermed kan aksjen stige selv på triste avisdager.

- De kjøper nok ikke aksjen fordi de vil ha VG og Aftenposten, sier Bjerke.

Passer delene sammen?

Han sier mange spør om det ikke er på tide å skille annonsenettstedene og avishusene i to selskaper. Bjerke er ikke sikker på om det er lurt.

- Det er åpenbart en god del fordeler med samarbeid, blant annet til å utvikle nye forretningsområder. Det er en forutsetning for å lansere mange av de digitale forretningsmulighetene. Det vil de ikke bevare like godt om selskapene blir skilt, sier han.

Bjerke er i tvil om et rent avisselskap vil være veldig attraktivt for aksjeinvestorer. Han peker på hvor krevende det viser seg å være for Schibsted å selge seg ned i mediekonsernet Polaris.

Tinius-stiftelsen eier 26 prosent av Schibsted. Om Schibsted Classified skilles ut til prisen Bjerke anslår, kan stiftelsen frigjøre syv milliarder kroner og fortsatt kontrollere avisdelene som blir igjen.