— Vi må helt tilbake til 1990 for å finne et hovedoppgjør nesten uten streik. Men da var det litt unntakstilstand, fordi det var det første oppgjøret etter lønnslovene i 1988 og 1989 og dessuten var norsk økonomi i ulage.

Det sier forsker og arbeidslivsekspert i Fafo, Kristine Nergaard, etter at hovedpartene i både stats— og kommuneoppgjøret sa ja til en meglingsløsning langt på overtid i morgentimene i dag.

Uravstemning

De store fagforbundene i LO, Unio, YS og Akademikerne sa alle ja til forslagene som mekler Reidun Wallevik la frem for kommunene i KS-området og riksmekler Nils Dalseide la frem for staten.

— Nå skal meglingsresultatet ut til uravstemning. Det kan hende noen av organisasjonene må gjøre en god jobb for å sikre oppslutningen, kanskje spesilet Unio i KS-området, sier Nergaard.

Noen små sier nei

Tre mindre organisasjoner har allerede varslet at de ikke godtar meklernes forslag i kommuneoppgjøret. Det er Norsk Lektorlag og de to LO-organisasjonene Skolenes Landsforbund (SL) og Musikernes Fellesorganisasjon (MFO).

I staten har Norsk Tollerforbund også bestemt seg for ikke å anbefale meglingsresultatetet.

— Vi mener arbeidstidsavtalen ikke er god nok, sier leder Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag.

LO-lærere til streik?

Første nestleder Terje Moen i SL sier at de er innstilt på ål gå til streik. Men på grunn av Hovedavtalens bestemmelser må de vente 14 dager før en streik kan iverksettes. Men det er like før skolene tar ferie.

— Et alternativ er å ta ut noen få, og så ta en større streik til høsten, sier Moen. Forbundsstyret i SL samlet seg til møte i formiddag for å diskutere strategien fremover.

- Flaks og dyktighet

Kristine Nergaard betegner det som et lønnspolitisk unntaksår hvis hovedoppgjøret i år kommer i havn nesten uten tapte streikedager.

— I et hvoedoppgjør blir det nesten alltid en eller flere streiker. I år har det så langt ikke skjedd. Enten har det blitt direkte resultat i forhandlinger eller godtatte meglingsforlsag både i privat og offentlig sektor.

— Hva er grunnen?

— Holden 3-utvalget kan ha spilt en rolle. Det var enighet om at frontfaget skulle danne mønster for oppgjørene som kom etterpå. LO og NHO gikk sammen ut og kommuniserte at rammen på 3,3 prosent måtte gjelde for alle. Og så har nok vært en kombinasjon av flaks og dyktighet, ikke minst i meglingsappratet.

Leger og oljearbeidere

Hovedoppgjøret i år skjer forbundsvist. Det betyr at det er hundrevis av avtaler som skal revideres, spesielt i privat sektor. Svært mange er i havn. Nergaard ser risiko for konflikt på noen områder som gjenstår.

— I Spekter-området er det potensial for konflikt knyttet til arbeidstiden for sykehuslegene. Forhandlingene for de operatøransatte i Nordsjøen pleier også å være vanskelige, men dette området var nok mer konfliktfylt tidligere enn i dag, sier Fafo-forskeren.

62 tusen tapte dager i 2008

I flyselskapet Norwegian var en kabinansatt i streik noen dager før den konflikten ble løst. Nergaard sier det knapt kan kalles en streik.

I hotellbransjen endte oppgjøret i år også i konflikt, men der kom partene sammen igjen og inngikk en ny avtale før streiken kom i gang.

— Etter tusenårsskiftet var hovedoppgjrøet i 2008 det fredeligste. Da gikk 62.000 arbeidstager tapt i streik, i hovedsak blant lærere etter at Unio gikk til streik i KS-området. I privat sektor var det ingen streiker av betydning det året.

— Men vi må helt tilbake til 1990 for å se et hovedoppgjør nesten uten streiker i det hele tatt, slik det kan bli i år også, sier Nergaard.

Diskuter saken under: