— Uten hjelp fra mine foreldre ville jeg kort og godt ikke hatt en sjanse i boligmarkedet som student, sier Rolf Nyhus (24).

For et halvt år siden bladde han opp 2.150.000 kroner for en 43 kvadratmeter stor leilighet i Nygårdsgaten i Bergen sentrum.

Han hadde da gått på et par visninger, og vært den tapende part i én budrunde.

— Budrundene er knallharde. I utgangspunktet er det tøft å komme seg inn på boligmarkedet, men jeg hadde litt drahjelp fra mor og far, sier Nyhus.

Mens han selv tok opp lån på om lag halve kjøpesummen, finansierte foreldrene resten gjennom å låne opp på sitt eget hus. Slike «foreldrelån» er blitt stadig vanligere, ifølge informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen i DNB.

Kraftig utlånsvekst

Tall fra DNB viser at gjennomsnittslån til førstegangskjøpere har økt fra 1,4 millioner kroner i 2010, til 1,7 millioner i fjor.

— Veksten sammenfaller godt med den prisveksten vi har sett på boliger, sier Rasmussen.

Nordea kan i tilsvarende periode vise til en vekst i utlånsstørrelse fra 1,6 til 1,8 millioner.

Tidligere denne uken presenterte Statistisk sentralbyrå sin levekårsundersøkelse. Den viste at par under 45 år som ikke har barn, hadde nesten to millioner kroner i boliglån i fjor. I 2004 var boliglånet kun 630.000 i snitt.

Pant, lån og gaver

De økte boligprisene har, ikke overraskende, ført til at flere unge må få hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet. BT har vært i kontakt med de fleste større bankene, som alle opplyser at et sted mellom 40 og 75 prosent av førstegangsetablererne får hjelp av sine foreldre.

— Vi lever i en tid der både prisene og krav til bostandard stiger hos førstegangskjøperne. Da blir det selvsagt tøft å kjøpe sin første bolig alene, sier kommunikasjonsdirektør Lars N. Sæthre i Handelsbanken.

De unge får hjelp på flere måter:

Banken tar pant i foreldrenes bolig for den delen av finansieringen som låntakeren selv ikke har egenkapital til.

Barna får egenkapital av sine foreldre, enten som et lån eller forskudd på arv.

Foreldrene stiller som medlåntakere på barnas boliglån.

Hos Sparebanken Vest er man bekymret for utviklingen.

— Faren ved å ha en såpass dyr inngangsbillett til boligmarkedet er at det kan skape et klasseskille mellom de unge som får hjelp hjemmefra, og de som ikke får det, sier banksjef Britt Nyheim Mossestad i Sparebanken Vest.

Hun tror presset i boligmarkedet vil føre til at enda flere unge må ty til foreldrehjelp.

- Må læres økonomistyring

DNB opplyser at det også er blitt vanligere å ha med foreldre på visning.

— Med mor og far på «lånelasset», så er det naturlig at de involverer seg mer i hele prosessen enn tidligere, sier Aud-Helen Rasmussen i DNB.

I desember 2011 innførte Finanstilsynet nye retningslinjer for utlån som sier at låntakere i hovedsak må stille med 15 prosent egenkapital ved kjøp av ny bolig. En undersøkelse tilsynet gjennomførte i fjor høst viste likevel at 17 prosent av banklånene ikke oppfylte dette kravet. Seks prosent av lånene innebar en belåning som var høyere enn boligens verdi.

Rasmussen mener både foreldre og banker har et ansvar for å lære dem som står i startgropen god økonomistyring.

— Dagens unge kan nesten ikke huske at det har vært et tilbakeslag i boligmarkedet. De må ha en økonomi som er så robust at den tåler både en renteoppgang og svingning i boligmarkedet.