— Vi håper selvfølgelig at det ikke blir bruk for dem. Oppstår det likevel en flybrann, står vi nå godt rustet til å slokke den. Vi er nå i stand til å håndtere større hendelser enn før, sier Magne Bårdsen, fagansvarlig for brann- og redningstjenesten ved Bergen lufthavn, Flesland.

Robot eller månebil?

De gamle brannbilene fra slutten av 1980-tallet har fått avløsning av tre nye av merket Rosenbaum Panther. Bilene ser ut som en blanding av roboter, månebil og glassmonstre.

— De gamle brannbilene gjorde nytten, de også, men dette her er noe helt annet, sier teamleder Joar Gundersen, og klapper en av de gule panterne på karosseriet.

Så får Bergens Tidende en demonstrasjon med fulle sirener og utrykning til den ene enden av flyplassen. Der stiller de tre brannbilene seg opp i formasjon, og sjåførene kobler inn de kraftige vannkanonene.

— Dette er skikkelige greier. De nye bilene er veldig egnet til vårt bruk, sier lufthavnbetjent Thomas Jordal, etter å ha trykket på knappen som slynger vann på en buss som står hundre meter lenger borte.

Omvei

Før de tre brannbilene kom så langt, så det ut for at brannbilene kjørte en unødvendig lang omvei før de stilte seg opp.

— Vi må alltid gjøre det slik. Eventuelle branner må slokkes med vindretningen. Derfor kjører vi i en bue for å kunne angripe brannen fra rett side, forklarer Joar Gundersen.

I fire uker har de 42 betjentene ved Bergen lufthavn trent på å bruke de nye vindunder-brannbilene.

AVANSERT: - Det er mye teknikk å forholde seg til, sier lufthavnbetjent Thomas Jordal.
JOYSTICK: Med denne spaken i førerhuset styres de to vannkanonene på de nye brannbilene.
ØRJAN DEISZ

— Det er avanserte greier med mye teknologi, sier Magne Bårdsen, om kjøretøyene som til sammen koster over atten millioner kroner.

Nå har alle de fire største flyplassene i Norge, Gardermoen, Flesland, Sola og Værnes, fått slike brannbiler.

— Med disse bilene vil vi være i stand til å håndtere branner i selv de aller største flytypene som lander på Flesland, sier Bårdsen.

Gulfarge

Folk flest er vant med å se røde brannbiler, men på Flesland er de gule.

— Gult er kult, pleier vi å forklare barnehagebarna som besøker oss, sier Magne Bårdsen.

— Vi har valgt gulfargen fordi vi føler at gule brannbiler blir lettere sett enn røde, legger han til.

De nye brannbilene har først og fremst større kapasitet enn forgjengerne.

— De inneholder mer vann og mer skum, sier den fagansvarlige for brann- og redningstjenesten.

— Og ikke minst har vannkanonene mye større kastelengde. Vi kan slynge vannstrålen opp mot hundre meter.

Hjelpe utenfor flyplassen

Ved storbranner kan Bergen brannvesen rekvirere brannbilene på Flesland. De senere årene har det vært gjort ved ett tilfelle: Storbrannen i Skuteviksbodene i 2008.

— Vi rykker gjerne ut til andre steder enn på flyplassen hvis det er behov, sier Magne Bårdsen.

GULT ER KULT: Brannbiler flest er røde, men de tre på Flesland er gule. - Da er de lettere å se, sier Magne Bårdsen i brann- og redningstjenesten.
ØRJAN DEISZ

Hvis det haster, og det gjør det når det brenner, kan de nye brannbilene rykke ut i over 100 km/t.

— Disse brannbilene er virkelig stabile og tåler krappe svinger bedre enn de gamle, sier Thomas Jordal.

De nye bilene har plass til fem brannmenn i førerhuset, men en brannmann klarer likevel greit å håndtere utstyret alene. Her er det ikke lange slanger som skal bæres. Her handler det om å trykke på knapper som styrer vannkanonene i ulike vinkler.

Flere oppgaver

De 42 lufthavnbetjentene ved flyplassen går døgnskift, og har ansvaret for mer enn brann- og redningstjeneste. De står for brøyting om vinteren, førstehjelpsberedskap på flyplassen, vedlikeholdsarbeid, og ikke minst er det deres oppgave å skremme vekk fugler fra rullebanene.

— Et svært variert arbeid som gjør det trivelig å arbeide her, sier Joar Gundersen.