Regjeringen vil nemlig bruke 30 millioner kroner på innføring av en ordning for prioritering av beredskapspersonale i telenettet ved krisesituasjoner. Bevilgningen er et engangsbeløp for å iverksette ordningen.

— Dette blir en viktig brikke inn i den store sammenhengen når det gjelder vår totale samfunnssikkerhet, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa til Aftenposten.no.

Bedre fremkommelighet i mobilnettene ved krise

Formålet med en prioritetsordning er å gi brukere med det departementet kaller, «ansvar for samfunnsviktige oppgaver», bedre fremkommelighet i mobilnettene i en krisesituasjon hvor mobilnettene er overbelastet. Det er særlig i forbindelse med ulykker, strømutfall og uvær at myndighetene mener en slik prioritetsordning er viktig.

Manglende dekning når det skjer noe stort og høyere mobilregning kan bli konsekvensen for den enkelte mobilbruker.

- Administrativ utfordring

— Dette vil jo selvsagt bare være nyttig når telenettet er oppe, for det hjelper jo lite å kunne kjøre i kollektivfeltet på E18 når køen står der også, sier nyhetsredaktør Varog Kervarec i nyhetsbrevet Inside Telecom som dekker telemarkedet.

Han ser klart den samfunnsmessige nytten i innføringen av en slik ordning, men mener det også vil stille store tekniske krav til mobiloperatørene, samt vil by på en administrativ utfordring.

— Her må man administrere og drifte en stor database over brukere. Folk skifter stilling og arbeidsplass og det vil naturlig nok bli mange som skal inn og ut av systemet, mener Kervarec.

Resultat av «Dagmar»-evaluering

Tidligere i år avla Post- og teletilsynet (PT) sin rapport til Samferdselsdepartementet etter uværet «Dagmar» som rammet landet i desember i fjor. I rapporten kom det frem at prioritering av enkelte brukere eller mobilnumre er et av de foreslåtte tiltakene for å forbedre den nasjonale sikkerheten i krise- og beredskapssituasjoner.

Mange samfunnsinnstanser er avhengige av mobiltelefoni, og i en krisesituasjon øker mobiltrafikken betydelig og i ytterste konsekvens kan kapasiteten bli brukt opp og nettene sprengt.

At nettene kan gå helt ned, ikke bare på grunn av overbelastning, men også på grunn av kabel- og strømbrudd, er noe myndighetene også tar tak i parallelt.

10.000 proiriterte

Regjeringen foreslår å dimensjonere ordningen for inntil 10.000 brukere fordelt på nasjonal og regional kriseledelse, operative beredskapsaktører og diverse støttefunksjoner.

Meltveit Kleppa sier til Aftenposten at hun mener man vil være godt dekket med 10.000 prioriterte personer.

— Det er nå Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) som skal utarbeide kriterier for utvelgelse og prosedyrer av brukerne, forteller samferdselsministeren.

Ansvaret for å bestemme konkret hvem disse brukerne skal være, vil deretter ligge innenfor den enkelte sektor.

Tre grupper

— Det vil her være tre hovedgrupper av brukere. Den ene er nasjonal og regional kriseledelse, fra kongehus, regjering og storting, til etater og fylkesmenn. Den andre er operative beredskaps aktører, som politi, brann helse, vann- og kraftforsyning, veivesen og sivilforsvar.

Den tredje gruppen er samlegruppe for diverse støttefunksjoner.

Det kan eksempelvis være ansvarlige for matforsyning, sier forklarer Meltveit Kleppa.

- Gir nødetatene blålys i telenettene

— Hvis vi skal fortsette bildet fra E-18, vil jo dette bli å gi nødetatene blålys i telenettene. Når de slår på sirenene, skal de frem - alle andre må pent vike til siden og stå i kø.

— Men allegorien svikter når vi ser på antallet personer som skal prioriteres. Når var siste gangen du måtte legge bilen opp på fortauet fordi 10.000 utrykningskjøretøyer skulle forbi? sier Kervarec i Innside Telecom.

En årsavgift fra prioritetsabonnementene skal finansiere mobiltilbydernes driftskostnader knyttet til ordningen. Samtidig er avgiften ment å kunne bidra til å holde antall prioriterte brukere på et ”akseptabelt nivå”, som det heter i Regjeringens proposisjon til revidert nasjonlabudsjett.

Les mer om budsettet her:

— Alt for mange

— Skal dette for eksempel bare omfatte politimestrene, eller alle politifolk i hele landet? undrer dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen.Kapasiteten for samtidige samtaler i en basestasjon og et dekningsområde er ikke enorm. På et avsidesliggende ulykkessted kan kapasiteten faktisk være mindre enn det store antallet ambunlanse- politi og brannfolk som sendes dit ved en litt større ulykke eller hendelse.

— Her er det svært viktig at myndighetene er edruelige på antallet brukere de vil at skal prioriteres, sier Amundsen. Han synes et antall på opptil 10.000 brukere høres nærmest nytteløst mange ut.

Han understreker imidlertid at han ikke har fått noen offisiell henvendelse fra hverken PT eller departementet om innføringen av ordningen foreløpig, og at han derfor ikke kan uttale seg om de tenkte detaljene i ordningen før han vet mer om den.

Teknisk mulig, men utfordrende

Amundsen mener en innføring av en slik ordning byr på flere tekniske utfordringer, men at det ikke er umulig.

Han sier også at det bevilgede beløpet virker «noe lavt», hvis det er beregnet å omfatte både prosjektering og teknisk implementering.

I utgangspunktet har myndighetene altså bevilget penger til oppstarten, men den tekniske innføringen og driften kan med andre ord dukke opp hos forbrukerne gjennom mobilregningen.

Smarttelefoner belaster nettet enormt

Av tekniske utfordringer nevner Amundsen såkalt signalisering spesielt. Mengden signalisering i mobilnettene har vokst enorm med antallet moderne smarttelefoner. Mobilsystemet er helt avhengig av kapasitet på signalisering for å vite at en telefon er på nett og er klar for å motta en samtale. Denne kapasiteten «spises opp» (ekstern lenke til Teknisk ukeblad) av app-er som melder inn en mengde data om telefonen, den bruker, aktiviteter og posisjoner.

— Er det mange samlet på ett sted, hjelper det lite med prioritet når man ikke får signaliseringen i gjennom en gang, forklarer Amundsen og venter nå spent på hvordan myndighetene har tenkt seg den nye prioritetsordningen gjennomført i praksis.

Svært fornøyd

— Dette har vært en lang prosess, og vi er svært fornøyd med at ordningen nå ser ut til å komme på plass, sier informasjonsdirektør i Post- og teletilsynet (PT) Elisabeth Sørbøe Aarsæthertil Aftenposten.no.- Dette kommer jo etter et konkret forslag fra oss, men vi kan ikke bestemme hvem som skal være omfattet av ordningen eller ikke, sier seksjonsdirektør i PT Fredrik Knudsen.

— Det må bli DSB og den enkelte brukergruppes oppgave å prioritere.

Han forklarer at ideen om en betalingsordning for det enkelte prioriterte abonnement er hentet etter inspirasjon fra Danmark, der de har en lignende ordning.

— Her håper vi på at de lokale økonomisjefene rundt omkring vil sørge for at etatene begrenser seg, sier han og understreker samtidig at hvis etterspørselen blir for stor og ordningen flyter ut, må myndighetene inn og regulere.

Han forteller at ordningen i første omgang er tenkt å gjelde for tale i mobilnettet, ikke SMS eller data.

Andre telekommunikasjonstjenester kan på et senere tidspunkt også bli vurdert for prioritetsordningen, opplyser departementet.