Les også:

Har du skaffet deg en Samsung Galaxy, en HTC Desire, Nokia C7 eller en annen smarttelefon med berøringsskjerm (touchscreen) som ikke er iPhone? Da er det høyst sannsynlig Trondheims-avdelingen i IT-konsernet Atmel som har utviklet teknologien som gjør at du kan trykke rett på skjermen, zoome og dra.

Den trønderske max Touch-teknologien brukes nemlig på de fleste populære smarttelefoner. I tillegg brukes den på en rekke av de nye brettene som skal konkurrere med Apples iPad. At berøringsskjermen virker godt er alfa og omega for å lykkes som smarttelefonprodusent i dag.

Krevende teknologi

Avansert touchscreen-teknologi regnes for å være svært vanskelig å utvikle. Det har gjort at Atmel og Apple har fått et godt forsprang på alle andre konkurrenter.

— Vår teknologi er minst like bra som Apples. MaxTouch krever mindre strøm, noe som være kritisk på mobiltelefoner og brett. Den er også billigere og raskere, mener Vegard Wollan, som er sjef for enheten som driver med berøringsskjermer og mikrokontrollere i Atmel. Det handler om 200 ansatte i Trondheim og nærmere 1000 totalt.

Det er denne enheten som vokser raskest i det amerikanske IT-konsernet Atmel. I fjor omsatte selskapet, som er børsnotert på teknologiindeksen Nasdaq i USA, for rundt 10 milliarder kroner. Da utgjorde Wollans enhet litt over halvparten.

Etter første kvartal i år utgjorde den nesten to tredjedeler av inntektene. Totalt omsatte selskapet for 2,7 milliarder kroner i første kvartal og med et driftsresultat på nærmere en halv milliard kroner.

I fjor omsatt touch-screenenheten for nærmere 1 milliard kroner. Wollan regner med minst en dobling i år. Han ser mange vekstmuligheter fremover for touchscreen.

Biler og brett

— 2010 var det store året for touchscreen på mobiltelefoner. I år blir brett det helt store. Siden kommer berøringsskjermer i bil, innen gaming, hvitevarer og mye annet, sier Wollan.

Selv om Apple er den store konkurrenten så ser Wollan at det er nettopp Apple som startet touchscreen-revolusjonen

— Da Apple lanserte iPod skjønte vi at touch-screen kom til å bli stort. Og vi begynte derfor å jobbe med det, sier Wollan.

I 2007 kjøpte Atmel blant annet et engelsk programvareselskap for å få fart på utviklingen. Og i fjor løsnet det.

Historien om Atmel i Trondheim strekker seg tilbake til 1995. To ganske ferske sivilingeniører, Wollan og Alf-Egil Bogen, hadde utviklet en mikroteknologi som de prøvde å finne finansiering for å kunne fortsette med. De dro på lykke og fromme til USA og kranglet seg til 15 minutter med ledelsen i IT-konsernet Atmel. Duoen hadde med en omfattende presentasjon på 50 foiler hvor nesten alle handlet om teknologien. Bare den siste fortalte noe om forretningsmulighetene.

De skjønte at vi ikke kom gjennom alt dette på 15 minutter, og snudde bunken og begynte med å fortelle om forretningsmodellen.

Atmel-toppene ble raskt imponert. Møtet varte i fire timer, og enden på visa var at Atmel kjøpte den trønderske teknologien. Wollan og Bogen ble rike over natten og fikk penger til å bygge opp en egen utviklingsavdeling. Og i dag er det Trondheim-enheten som er gullkalven i Atmel-konsernet.