Det sagnomsuste utestedet Hulen er ett av totalt syv fjellanlegg eller tilfluktsrom som nå skal tilbakeføres til Bergen kommune. Sivilforsvaret har ikke har bruk for dem lenger.

Anleggene som millionkrangelen gjelder (se fakta), ble etablert etter krigen som sikkerhetsanlegg — på kommunal grunn.

Sprik i takst: 2,9 mill.

Men partene er langt fra enige om hvordan tilbakeføringen skal skje.

Sivilforsvaret kan ikke kreve at vi skal kjøpe tilbake noe vi eier

Liv Røssland, eiendomsbyråd

Bergen kommune mener at de skal ha anleggene tilbake uten å betale så mye som en krone.

På den andre siden av forhandlingsbordet sitter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som Sivilforsvaret er en del av. De har tilbudt Bergen kommune å overta anleggene for den nette sum av 4,9 millioner kroner, basert på en takst DSB selv har innhentet.

Kommunen har selv fått en takst på anleggene som lyder på to millioner kroner.

- Helt urimelig

Men torsdag vedtok byrådet i Bergen at de ikke akter å betale for anleggene i det hele tatt.

— Kravet fra DSB er helt urimelig, sier byråd Liv Røssland, som har eierskap og eiendom som ansvar.

— Sivilforsvaret kan ikke kreve at vi skal kjøpe tilbake noe vi eier. Det er helt urimelig. Flere av anleggene har ikke Sivilforsvaret brukt på flere tiår, sier hun.

«Svært begrenset verdi»

Røssland går ut fra at millionkravet beror på en misforståelse.

— Hulen er et godt eksempel. Det er i hvert fall ikke Sivilforsvaret som har holdt den ved like, det er det leietakerne som har gjort. Det samme gjelder for flere av de andre anleggene. Sivilforsvaret har ikke spyttet store penger inn i dette, sier eiendomsbyråden.

Her har ikke Sivilforsvaret noen sak

Liv Røssland, byråd

I byrådssaken blir det påpekt at Bergen kommune etter krigen stilte med grunn til anleggene, forutsatt at «disposisjonsretten bortfalt når behovet for anleggene ikke lenger var til stede.»

— Noen av de dårligste anleggene er allerede stengt. Noen anlegg er av bedre kvalitet og har leietakere som selv har stått for oppgradering. Anleggene har svært begrenset verdi for Bergen kommune, heter det i byrådssaken.

- Har ingen sak

— Byrådet mener saken er helt klar, og at kravet om å betale beror på en misforståelse. Her har ikke Sivilforsvaret noen sak, sier Røssland.

DSB er kjent med at Bergen kommune ikke ønsker å betale for de syv fjellanleggene. I tidligere korrespondanse med Bergen kommune har de vist til at DSB og Oslo kommune har jobbet sammen for å komme frem til premisser for taksering av slike fjellanlegg.

Advokater fra Forsvarsbygg skrev for flere år siden en juridisk vurdering av DSBs plikter og rettigheter ved avviklingen av sivilforsvarsanlegg. I denne vurderingen slår juristene fast at det er verdien av fjellanleggene for kommunen som skal verdsettes ved taksering.

Ingen i DSB kunne kommentere saken overfor bt.no etter arbeidstid torsdag.