• Det er litt av en jobb. Men det er verdt det, sier teknisk sjef i Grieghallen.

Siden i vår har Grieghallen i Bergen jobbet hardt for å få miljøsertifikatet «Miljøfyrtårnet». Med seg på laget har de hatt gründer Inki Roald Brown (34) fra firmaet Fremtidsrettet Miljørådgivning.

— Det var en svært omfattende affære. Men nå gleder vi oss til å få sertifikatet slik at vi kan henge det opp i publikumsfoajeene, sier teknisk sjef i Grieghallen, Anthony Aakre.

Men før de får det, må de få på plass kildesorteringsspann i publikumsarealene.

Vi har faktisk hatt en egen bosspannkomité her på huset. Jeg koblet meg av ganske raskt og det er jeg glad for. De ble ikke enige før for en måned siden, sier han.

— Men så er de jo blitt veldig fine, sier Inki Roald Brown.

89 miljøkrav

I vår satte Brown opp en liste over 89 Miljøfyrtårn-krav som Grieghallen måtte klare for å få sertifikatet. Det var alt fra kildesortering av avfall, gode rutiner for innkjøp, transport og energibruk til energimerking av huset.

— Det har vært en lang og krevende prosess og det er en streng dame, sier han og smiler til Brown.

— Det som var overraskende var hvor ekstremt dyr energimerkingen av huset var og prisen på bosspannene.

— Men energimerkingen er jo lovpålagt og den ville dere måtte gjøre uansett om dere ville miljømerkes eller ikke, supplerer Brown.

— Ja, og det var vi ikke klar over, svarer han.

Miljøfyrtårn

Det finnes to miljøsertifiseringer i Norge: Miljøfyrtårn og ISO 14001. Ifølge Brown er det Miljøfyrtårn som er mest aktuell for de fleste. Og det er hennes oppgave å hjelpe bedriften til å velge hvilke av sertifikatene som passer for dem.

— Vi definerer krav og finner ut hvordan tilstanden er i forhold til miljøkrav. Så legger vi opp en handlingsplan for å møte disse kravene. Når kravene er oppfylt kommer det en sertifisør utenfra som sjekker om bedriftene kan få sertifikatet, sier Brown.

Hovedområdene som sjekkes er:

  • Energibruk - som for eksempel timere til panelovner.
  • Avfall - hvordan bedrifter kan minimere avfall og kildesortere bedre.
  • Innkjøp - at bedriften stiller krav til leverandøren i forholdt til miljøprodukter.
  • Transport -finne ut om det er mulig å samkjøre til jobb, jobbe hjemmefra eller bruke videokonferanse. Brown mener miljøsertifisering vil bli et krav og at det vil bli strammet inn på miljøkravene til bedriftene.

— Miljøsertifisering er ikke pliktig i dag, men krav til miljøriktig drift finnes i de fleste bransjer, og jeg går ut ifra at ikke blir mindre i fremtiden. Da er miljøsertifisering en god måte å vise at man har alt på stell. Det er også en fordel i anbudsrunder, sier hun. I tillegg er det mange av miljøtiltakene som gir direkte besparelser, som lavere bruk av energi og andre ressurser, og bedre kildesortering.

I dag er det rundt 3000 bedrifter på landsbasis som er sertifisert som Miljøfyrtårn, og 800 som har ISO 14001-sertifikatet.

— Vi har vel opplevd at to til tre bedrifter sier at de ikke er interessert, ellers er bedrifter veldig positive til tanken om å bli miljøsertifisert.

Miljøsertifisering av bedrifter

Brown er gründer og stiftet selskapet sitt i april i fjor. Hun begynte å arbeide med sin første kunde noen måneder etter.

— Jeg er blitt mer og mer bevisst på klimaendringene og mener alle bør ta et ansvar. Jeg har som mål å gjøre verden litt bedre for neste generasjon, sier hun.

Hun bestemte seg for at hun ville hjelpe bedrifter med å bli flinkere med miljø, og i dag jobber hun med både små og store bedrifter.

— Det har vært utfordrende å starte egen bedrift. En har ansvaret for alt fra regnskap, til salg til kundebesøk, sier hun.

I dag samarbeider Brown med andre konsulenter i Bergen, Stavanger, Haugesund og Trondheim, og hun deltar aktivt i ulike fora lokalt. Hun anbefaler alle gründere å bygge nettverk, og sier hun har fått mye igjen for å delta i for eksempel Ulstein Gründerforum, hvor hun har møtt andre i samme situasjon og kan utveksle erfaringer.

— Det er veldig spennende å se hvordan de ulike kundene mine arbeider og å hjelpe dem med utfordringene de står overfor. Det går av og til litt trått og jeg skulle gjerne hatt flere kunder. Men heldigvis har jeg en mann med trygg jobb.

Brown forteller at hun ikke har angret på valget om å bli gründer.

— Det er jo selvfølgelig lettere å ha en fast jobb å gå til, men jeg er glad for at jeg har gjort dette uansett hvordan det kommer til å gå fremover, sier hun.

Miljøsertifikat i november

Tilbake i Grieghallen går Brown og Aakre gjennom det som er gjort så langt på huset. Teknisk sjef sier publikum blant annet vil merke miljøsertifiseringen på toalettene, der de har skiftet ut papir med håndtørkere. I tillegg vil det bli kildesorteringsspann i publikumsarealene. Også de ansatte har merket det.

— Det er noen som griner litt på nesen når de må gå noen meter for å kaste epleskrotten. Men det går seg vel til, sier han.

Mandag skal Brown og Aakre ha et siste møte og går alt etter planen, får Grieghallen sertifikatet sitt i slutten av november.

— Vi lover å ikke bestille klistermerker eller andre ting før vi er sertifisert, sier Aakre.

GOD HJELP: Teknisk sjef i Greighallen, Anthony Aakre (t.h) har fått god hjelp av Inki Roald Brown i Fremtidsrettet Miljørådgivning.
MARTE GJÆRDE
SJEKKER: Inki Roald Brown i Fremtidsrettet Miljørådgivning sjekker de nye håndtørkerene på toalettene i Grieghallen.
MARTE GJÆRDE