Døren til kanslerkontoret er lukket, og en alvorlig pressetalsmann på utsiden skal svare på hvordan Angela Merkel har det etter dommen i forfatningsdomstolen i Karlsruhe. Inne på kontoret svever Merkel under taket med et salig smil om munnen.

Slik tegnet tyske Financial Times henne, og nettopp så lettet hadde hun grunn til å føle seg før helgen: Institusjonen tyskerne har aller høyest tillit til, legitimerte hennes linje i europapolitikken.

Både det tyske folk og de fleste partiene er dypt splittet i Europa— spørsmålet

I tillegg kunne hun glede seg over et europavennlig valgresultat i Nederland, og som prikken over i-en kom i helgen en meningsmåling der hennes konservative parti, CDU, går frem - og der avstanden til sosialdemokratene i SPD er større enn siden valget i 2009.

Splittet

Men Merkel ga ikke uttrykk for hverken jubel eller triumf, selv om hun holdt en av sine mer intense og entusiastiske taler i Forbundsdagen umiddelbart etter dommen, og dessuten smilte bredt etterpå. En god dag for Tyskland, en god dag for Europa var omtrent det sterkeste utsagnet hun kom med.

Den manglende jubelen er i høy grad et uttrykk for hennes personlighet. Antagelig har hun i stedet hodet langt inn i fremtidige problemstillinger. Når noe er avgjort, er det over og dermed ikke så interessant.

Dessuten finnes det mange gode politiske grunner til å holde gleden i tømme. Både det tyske folk og de fleste partiene er dypt splittet i Europa-spørsmålet.

Angst

Angsten i folket er stor for at Tyskland skal bli trukket inn i en nedadgående gjeldsspiral, ikke minst etter den europeiske sentralbankens ferske vedtak om at de kan kjøpe opp ubegrensede mengder statsobligasjoner fra et gjeldsrammet land.

Der euroskeptikerne vil at Tyskland skal bli mer av en nasjonalstat, er Merkels svar politisk union, altså at EU-landene må bli sterkere sammensveiset slik at politisk makt følger pengestrømmen. Dette er også den veien EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, så for seg i sin tale i forrige uke.

Verdier

Europadebatten i Tyskland er blitt betraktelig mildere siden i sommer, noe som også kan skyldes at regjeringen har gjort en målrettet innsats for å roe den verste populismen. Men det er bare et år til valget, og Europa ligger an til å bli det store valgkamptemaet, med tilhørende drama.

Nyhetsmagasinet The Economist påpeker at dette er en så hard og komplisert debatt for tyskerne fordi to verdier i hele etterkrigstiden har stått som ledestjerner for landet: Europa og demokratiet.

Under krisen har mange følt at verdiene er på kollisjonskurs, og det er også derfor at dommen i Karlsruhe betyr så mye for tyskerne: Domstolen er grunnloven og demokratiets voktere i et langt større perspektiv enn en økonomisk bølgedal.

Entusiaster

Både Merkels tilsynelatende treghet i kriseløsningen og mange tyskeres motvilje mot å bidra økonomisk kan sies å handle om denne problemstillingen. Men det betyr også at dersom det tettere integrerte Europa kan forankres demokratisk, kan tyskerne raskt bli de største entusiastene.

For eksempel har finansminister Wolfgang Schäuble nevnt folkeavstemning, og ideen om en ny Europa-traktat der EU skal formalisere et tettere politisk samarbeid, bringes hyppigere på banen.

Samtidig er fallhøyden ved en folkeavstemning enorm. En av tilhengerne er nettopp Horst Seehofer, den mektige lederen for CDUs søsterparti i Bayern. Han ønsker en avstemning av motsatt grunn av Schäuble, nemlig for at tyskerne skal kunne si nei til mer Europa.

Bayern

Det er også ett år til delstatsvalget i Bayern, og det gjør ikke akkurat den politiske situasjonen mindre komplisert at de som ellers er Merkels nasjonale støttespillere, titt og ofte vil posisjonere seg med motstand.

Den største skepsisen til mer Europa finnes nettopp her i CSU og i den liberale sittende koalisjonspartneren FDP, som dupper under sperregrensen.

Den store spenningen frem mot valget er for øvrig ikke om Angela Merkel kommer til å fortsette som kansler, men hva slags regjering hun kan klare å stable på bena. Tyskere flest ønsker seg en storkoalisjon av sosialdemokrater og konservative, slik de hadde i Merkels første regjering fra 2004. Men sosialdemokratene (som regnes som mer europavennlige enn CDU) ser ut til å gå hardt inn for en rødgrønn regjering, som i øyeblikket er langt unna flertall.

Spillerom

Kanskje blir det slik analytikeren Ulrike Guérot i tenketanken ECFR skisserer og håper: To år med aggressiv Europa-debatt i Tyskland er over, og en genuin debatt er i ferd med å starte. Det vil gi Merkel og regjeringen større spillerom, og valget om et år kan bli et ekte europavalg som kan føre Tyskland og Europa inn i en politisk union.

Eller kanskje skjer en ny omdreining i krisen, slik at all optimisme faller til jorden og euroskeptikerne vinner frem.

Valget om et år blir uansett av stor betydning for EUs fremtid. Tyskland er nå som før selve nøkkelen til Europa.