Merkel og hennes finansminister Wolfgang Schäuble skal derimot ha lagt press på Spania for å få landet til å be om krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel skriver at Merkel og Schäuble skal ha forsøkt å overtale Spanias statsminister Mariano Rajoy til å akseptere slik krisehjelp.

«Ikke et nytt Hellas»

Også den spanske avisen El Pais skrev i helgen at EU-byråkratiet i Brussel presser Spania til å ta i mot slik hjelp for å redde tapsutsatte banker.

Spanske politikere har til nå sagt at landet er i stand til å redde bankene uten krisehjelp. Statsminister Rajoy gjentok dette i helgen. Spanske politikere frykter å havne i samme situasjon som Hellas, Portugal og Irland, som er pålagt harde sparetiltak for å få kriselån fra EU og IMF.

Kypros neste?

Derimot kan Kypros være på vei til Brussel for å be om kriselån.

Den delte øystaten innerst i Middelhavet har vært medlem av eurosonen siden 2008.

Landets sentralbanksjef Panicos Demetriades sier at landet har problemer med å skaffe 1,8 milliarder euro (13,5 mrd. kr) i ny kapital til landets nest største bank, Cyprus Popular Bank. Banken har fått en frist til 30. juni med å styrke egenkapitalen.

-  Det er klart at jo nærmere man kommer denne fristen, desto mindre usannsynlig blir det å be om kriselån, sier han til den britiske avisen Financial Times.

Banken sitter med en stor beholdning av greske statslån og måtte ta store tap da Hellas tidligere i vår inngikk avtale om å slette halvparten av gjelden til banker og andre private långivere.

Usikkerheten om bankkrisen i Spania og Hellas fremtid i eurosonen har de siste ukene utløst sterk uro i de globale finansmarkedene.

Nervøsiteten preget også åpningen av en ny børsuke i går, med markant fall i de asiatiske markedene. Utslagene var mindre i Europa og USA.

Børsene i de to mest utsatte eurolandene, Spania og Italia, steg 2-3 prosent. Renten på statslånene falt.

Fellesgjeld

Uroen i finansmarkedene de siste ukene har utløst en flom av utspill fra EU-politikere om hvordan krisen skal løses.

Flere støtter forslaget om at eurolandenes sentralbank (ESB) får fullmakt til å utstede såkalte euroobligasjoner, som er fellesgjeld med garanti fra alle de 17 eurolandene.

Men Tyskland motsetter seg å stille som kausjonist for andre euroland.

Forbundskansler Merkels talsmann Steffen Seibert gjentok dette i går før Merkel skulle møte EU-kommisjonens leder José Manuel Barroso i Berlin.

Før Tyskland aksepterer å ta opp fellesgjeld, må det gjennomføres en enda tettere samordning av eurolandenes budsjettpolitikk. En slik prosess vil ta flere år, fremholdt han.

Frankrikes finansminister Pierre Moscovici foreslo i går å bruke eurolandenes nye permanente krisefond (ESM) til å kapitalisere utsatte banker. Moscovici var i Brussel. EUs «eurokommissær», finnen Olli Rehn avviste ikke forslaget. -  Det er verdt å overveie dette, sa han.

Den spanske statsministeren støttet i helgen utspillet fra EU-kommisjonens leder, portugiseren Barroso, om å opprette en bankunion for å garantere innskyternes penger og sikre ny kapital til utsatte banker.