Ungdom med innvandrerbakgrunn trives dårligere på videregående enn ungdom med norskfødte foreldre, viser en ny forskningsrapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Graden av trivsel faller dessuten kraftig i overgangen fra ungdomsskolen til videregående — stikk motsatt av hva som skjer med trivselen for elever med norsk bakgrunn. Norsk elever er mer fornøyde på videregående.

— Det er overraskende at trivselsforskjellene er så tydelige. Det kan skyldes forhold på skolenivå, at ungdomsskolen får til noe som videregående ikke får til i samme grad. Det kan handel om innholdet eller det sosiale, som overgangen fra lokale nærmiljøer til nye steder med nye mennesker, sier en av rapportforfatterne, Cay Gjerustad, ved fremleggelsen av rapporten tirsdag.

Samlet sett opplever innvandrerungdom at det er vanskelig å velge riktig utdanningsprogram, og når de først har valgt, er de i større grad misfornøyde enn ungdom med norskfødte foreldre.

Færre valgmuligheter

Innvandrerungdom er langt mer pessimistiske med tanke på fremtiden. De tror det kan bli vanskelig å få seg jobb, selv om de har utdanning. Det handler både om prestasjoner, trivsel og ikke minst identitet. Ungdom med innvandrerbakgrunn føler seg ofte mer utenlandske enn norske.

Tidligere denne måneden ble det kjent at

i tiden etter Kunnskapsløftet. Gapet mellom rike og fattige barn har resultatmessig økt etter 2006. Barn fra høyere samfunnslag gjør det bedre på skolen.

Ungdom med innvandrerbakgrunn hadde i gjennomsnitt 3,5 færre grunnskolepoeng enn ungdom uten innvandrerbakgrunn. Grunnskolepoeng er grunnlaget for opptak til videregående utdanning. Summen er karaktersnittet ganget med 10.

— Hvis du er etnisk norsk og ligger rundt snittet karaktermessig, kan du velge mellom 13 av 18 videregående skoler i Oslo. Ligger du derimot på snittet for de med pakistansk eller tyrkisk bakgrunn, kan du kun velge mellom 5 av 18 skoler, sier Gjerustad.

Færre innvandrerforeldre leser for barna

Som for barn av norskfødte foreldre er foreldres inntekts- og utdanningsnivå av avgjørende betydning. Mange unge med innvandrerbakgrunn kommer fra lavere sosiale klasser der foreldrene har lav utdanning. Det forklarer i stor grad de karakterforskjellene man ser, ifølge rapporten.

Det betyr mye at foreldrene leser for barna i ung alder, viser både denne og tidligere undersøkelser. Her er andelen betraktelig lavere blant innvandrerungdom.

Kun 15 prosent av gutter med innvandrerbakgrunn oppgir at foreldrene leste for dem, mot 61 prosent for gutter med barn av norskfødte foreldre.

Ifølge NOVA-undersøkelsen opplever de fleste innvandrerungdom imidlertid positiv oppmuntring og involvering hjemmefra .

Samtidig føler seg også mer forpliktet til å ta seg av familien i fremtiden. Særlig gjelder det ungdommer med bakgrunn fra Pakistan.

Det er en betydelig større andel som opplever at foreldrene har sterke meninger om hva de bør utdanne seg til og som forsøker å påvirke skolevalget, opplyste rapportforfatterne på konferansen.

— De har nok høyere forventninger knyttet til prestasjoner og fremtid, sier medforfatter Lars Roar Frøyland.

Stadig flere ungdom med ikke-vestlig bakgrunn tar høyere utdanning. Fra 2007 til 2010 økte antallet studenter med innvandrerbakgrunn ved UiO, BI og Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus (slått sammen i 2010) med 27,3 prosent, ifølge Kunnskapsdepartementet.

— Utdanningskurven er stigende for ungdom med innvandrerungdom og flatere for ungdom med norskfødte foreldre, sier Frøyland.

Ifølge en fersk SSB-rapport er det en større andel innvandrere enn den øvrige befolkningen som har høyere utdanning.

Segregerte bomiljøer

Omgangskrets har mye å si for norskferdigheter, ifølge rapporten. De elevene med innvandrerbakgrunn som har mange norske venner, gjør det bedre på skolen.

Det er derfor av vesentlig betydning at bomiljøer rundt i Oslo preges av segregering.

Både elever med norsk bakgrunn og elever med innvandrerbakgrunn omgås mest med venner med samme bakgrunn som dem selv.

— Dette er noe av de som overrasker mest, sier Frøyland.

For ungdom med innvandrerbakgrun innebærer overgangen til videregående skole ofte at de må ut av nærmiljøet og over i en skolehverdag hvor det for eksempel er en lavere andel elever med innvandrerbakgrunn enn de har vært vant til.