Økonomi

Mens vi venter på fremtiden

På Sørlandet har privatpersoner tatt over byenes taxitjeneste. Trodde vi.

Klart det er en sak her! Folk låner hverandre verktøy og hagemøbler. Deler bil med naboen, leier kontorlandskap for en dag eller kjole for en kveld. Skaffer seg vaskehjelp med et tastetrykk. Hobbykokker inviterer fremmede på middag mot betaling. Noen står parat til å lufte hunden din, skifte dekk på bilen, male garasjen eller frakte en pakke for deg. Finn.no har kastet seg på trenden og lansert tjenesten småjobber .

Alt dette faller inn under den løse betegnelsen deleøkonomi . Hele verden bruker internett til å kjøpe, selge, bytte eller dele varer og tjenester.

På forhånd hadde vi sjekket at vi var på rett spor. Og dobbeltsjekket. Fredag ettermiddag legger vi ut på E18 retning Sørlandet. Solen treffer oss i pannebrasken gjennom frontruten. Det er hett. Normalt skulle arbeidsdagen være slutt, men isteden har den knapt begynt. Fotografen begynner allerede å bli lei. Hun kunne vært på Øyafestivalen, men nå skal hun til Arendal. Kunne vi ikke bare gjort denne jobben i Oslo? Innenfor normal arbeidstid, spør hun.

Svaret er nei. For fremtiden finnes ikke i Oslo. Den finnes ikke mellom ni og fire. Den finnes i Arendal. Om kvelden. Klokken 18 skal vi møte Haxi-sjåfør Remi Terjesen.

35 faste passasjerer

Klart det er en sak her! Hver måned overnatter en million mennesker i en seng som de har leid via deleøkonomiens ubestridte posterboy og definitive suksesshistorie, Airbnb. På Airbnb.com formidles sengeplasser mellom reisende i 190 land. 3000 forskjellige overnattingssteder er tilgjengelige bare i Norge, noe som tilsvarer en tredobling på bare ett år. Airbnb tar et lite vederlag. Resten av leiesummen går i lommen på utleier.

Takket være Airbnb har reiselivsbransjen allerede gått gjennom en liten revolusjon. Og nå er det taxinæringens tur.

I Arendal sentrum er det én kø for taxier og én kø for pirattaxier. Kampen om kundene er knallhard. Taxibransjen hevder de taper millioner på at passasjerer velger det svarte alternativet.

Et eller annet sted i gråsonen mellom de to næringene opererer Remi Terjesen (25). Han er Haxi-sjåfør, og fredag kveld er han «på vakt». Det innebærer at rundt 35 mer eller mindre faste passasjerer vet han står parat til å hente dem på vorspiel, kjøre dem til byen, plukke dem opp igjen når utestedene stenger, og til slutt få dem hjem. Terjesen dekker hele den 40 km lange strekningen mellom Arendal og Lillesand. På en «god fredag» kan det bli 20 turer.

Vi hadde satset fem avissider og vår egen fritid på at det skulle bli en god fredag.

Kanskje kommer Uber

Klart det er en sak her! I løpet av sommeren har taxisjåfører i Paris, Berlin, Madrid og London demonstrert mot appen Uber, som brukes til å bestille skyss av «hobbysjåfører». Uber er allerede lansert i 70 byer verden rundt. Google har investert 1,5 milliarder kroner. Ifølge Wall Street Journal er appen verdsatt til 100 milliarder kroner. Uber står på CNBCs liste over selskaper som revolusjonerer forretningsområder. I flere amerikanske byer er tjenesten forbudt.

Og nå har Uber søkt hjelp hos First House. En Norges-lansering kan være på trappene. Taxiforbundet raser. Best å begynne hos First House. Kan de ordne oss et intervju med noen i Uber? Vi har vært i kontakt med PR-byråer før og mistenker at forespørselen er i overkant optimistisk, men en artikkel om Uber skal vi lage uansett. First House trenger noen dager på å svare oss.

En norsk utfordrer

Halvannen uke senere er vi altså i Arendal. Svaret fra First House lot vente på seg, og vi er kommet på bedre tanker. Lokalaviser langs norskekysten melder om en taxinæring på randen: Unge bruker Facebook til å avtale felles transport i helgene. Nå er dette i ferd med å eskalere.

Et nettselskap som kaller seg Haxi forsøker å organisere og systematisere kompiskjøringen. På Haxi-appen kan man til enhver tid se hvilke sjåfører som er ledige og hvor de befinner seg. Man kan legge inn bestillinger eller kontakte sjåfører direkte. Dette er en norsk variant av Uber. Et grasrotinitiativ som utfordrer tradisjonelle næringer. Dette er verden som er kommet til Norge.

Klart det er en sak her! Noen dager før avreise snakket vi med Haxi-gründer Aleksander Soender på telefon fra Danmark. Han fortalte at Haxi har oppstått fordi det er vanskelig å få tak i taxi. Den etablerte industrien greier ikke løse problemet, sa Soender. Unge i Norge ønsker et mer dynamisk system. Videre sa han at Haxi har flest brukere i og rundt byer som Arendal, Kristiansand, Stavanger og Haugesund.

Minst 31.000 har brukt tjenesten siden oppstarten. Over 2000 nordmenn er registrert som sjåfører. Soender ville gjerne sette oss i kontakt med en av dem. Oslo-området kunne riktignok bli vanskelig. Har dere anledning til å reise til Arendal førstkommende helg?

Egne regler

Det hadde vi. Og i Arendal får vi god tid til å bli kjent med Remi Terjesen. Vi spør ham hva som egentlig skiller hans helgekjøring fra tradisjonell pirattaxivirksomhet. Terjesen svarer at han kun kjører venner og bekjente. Plukker aldri opp tilfeldige passasjerer langs veien. Vil vite hva slags folk han har i bilen. Terjesens fastpris er 200 kroner. Det skal dekke drivstoff, bompenger og slitasje på bil. I tillegg er det alltid hyggelig hvis noen vil tipse litt i tillegg, særlig hvis turen er lang.

Tiden går. Det er visst ikke så mange som skal på byen i Arendal denne augustkvelden.

Klart det er en sak her! I sommer så vi en videosnutt fra Paris der taxisjåfører havnet i håndgemeng med Uber-sjåfører. Var stemningen like amper i Arendal? Det kunne ikke utelukkes. Vi visste jo at taxisjåførene var i harnisk.

Atle Hagtun i Norges Taxiforbund hadde fortalt oss at Haxi ikke er annet enn organisert pirattaxivirksomhet. Hagtun er positiv til såkalt samkjøring , som handler om å utnytte kapasiteten i en bil som uansett skal fra A til B. Problemet er at begrepet tøyes, fortalte Hagtun. Haxi er svart arbeid, sa han. Om Uber var han like klar: Skal de etablere seg i Norge, må man fjerne antallsreguleringen i dagens lov og tillate fri etableringsrett for alle. Dermed forsvinner også taxisjåførenes kjøre plikt.

Resultatet av et frislipp vil være at ingen sjåfører gidder å kjøre andre steder enn der det er kommersielt grunnlag for drift, altså i storbyer. Hagtun har merket seg at teknologientusiaster mener Uber representerer noe fundamentalt nytt, men sannheten er at taxibransjen allerede har sine egne apper.

Arendal står stille

Remi Terjesen lener seg mot en åpen bildør. Han har røyken i munnen og øynene plantet i mobilen. Haxi-appen viser at to andre sjåfører i Arendal er ute i samme ærend som ham i kveld. Vi gir oss ikke helt på spørsmålene om piratvirksomhet. Terjesen mener grensen går når man ikke kjenner passasjerene sine. Han er åpen om at han ikke betaler skatt av ekstrainntekten. I kveld er det uansett ingen inntekt å snakke om. Foreløpig.

På telefonen tidligere i uken sa Haxi-gründer Aleksander Soender at han ikke ville bestemme hvordan sjåførene håndterer en eventuell fortjeneste. Men han anbefaler modellen som Terjesen følger, der man deler utgifter til turen og tipser etter eget ønske. På den måten betaler aldri passasjeren for selve turen, sa Soender.Han synes det blir for enkelt når taxibransjen viser til lovverket i sin kamp mot Haxi og mener at taxibransjen har fått et problem fordi forventningene til produktet deres har endret seg uten at de har fulgt med. Soender ser ikke en løsning i nye lover og reguleringer, men i å utvikle et produkt som matcher forbrukernes ønsker. Han mener taxibransjens forretningsmodell ikke lenger er bærekraftig. Unge mennesker velger bort tradisjonelle tjenester som hotell og taxi. Isteden går de til Airbnb og Haxi, fortalte han.

Tilpasser seg

Foreløpig har Airbnb merket tendensen sterkere enn Haxi. På veien mot å bli en stor, internasjonal reiselivsoperatør har de riktignok møtt sin andel motstand. Hotelleiere har rynket på nesen. Lovverket har stått i veien for at folk kan leie ut soverommet sitt.

Dette er problemstillinger som Even Heggernes fra Gjøvik kjenner godt til. Han er sjef for Airbnb i Norden, Nederland, Storbritannia og Irland. En stor del av jobben hans er å snakke med politikere om Airbnbs rammevilkår.

Hele forretningsideen deres tar utgangspunkt i internett, men overalt møter Airbnb et lovverk som ble utformet da nettet knapt var påtenkt, sa Heggernes. Han er ikke motstandere av at ting skal settes i system, men vil at myndighetene må forstå hva det er de regulerer. Lover og regler er ikke tilpasset det vi driver med, sa Heggernes.I Amsterdam har Airbnb og tilsvarende tjenester sammen greid å få endret en lov som forbød folk å leie ut boligen sin i under 30 dager. I London er lignende lover til behandling nå.

Farvel, Arendal

Klart det er en sak her! Akkurat når vi er i ferd med å spørre Remi Terjesen hvilken paragraf i persontransportloven han aller helst vil ha fjernet, ringer telefonen hans. Som soldater i felten våkner vi til liv. Oppdrag? Noe er i hvert fall på gang. Klokken er blitt 22.39, og vi synes det er på høy tid at både vår og Remis arbeidsdag starter.

Dessverre er det falsk alarm. Det begynner å bli kjølig. Skal vi gi opp? Remi forteller at han normalt ikke ville tilbrakt fredagskvelden på en parkeringsplass i påvente av oppdrag. Han kan sitte hjemme og se film eller være sammen med kjæresten, rykke ut når det trengs. Han er her med andre ord for vår del. Idet vi kjenner den dårlige samvittigheten snike seg innpå oss, ringer telefonen igjen. Noen snøvler i andre enden. Et vorspiel går mot slutten, og det utveksles adresse og en veiforklaring. En time senere er bilen full av folk.

Dagen etter piper det i mobilen. Det er Remi Terjesen som takker for i går. Han forteller om tre betalte og to ubetalte turer etter at vi trakk oss klokken 02.

Dersom Haxi er den neste deletjenesten som får sitt globale gjennombrudd, kan vi i hvert fall si at vi var der da det begynte.

widget-list