• Jeg ville prøve å gjøre noe for menneskeheten, sier milliardæren.

For det var det Kavli ville bruke livet til, da han i år 2000 solgte seg ut av sitt eget selskap for rundt 2,5 milliarder kroner.

— Å starte et selskap, tjene penger, være suksessfull og skape arbeidsplasser. Det er vel og bra, men jeg følte ikke at det var nok.

Ønsker fremgang

På et hotellrom i Bergen sentrum sitter han, milliardæren. Standhaftig, med sindig stemme. Og øynene smiler.

Den eldre herremannen er en av disse rikingene, men fremstår som alt annet enn nettopp det.

På klingende romsdalsk-amerikansk forteller han om hvorfor formuen skal brukes opp på alt annet enn seg selv - og i stedet til forskningsprosjekter som kan utvikle verden videre.

Forskning har praktisk talt doblet levetiden vår

For milliardæren gir det mening til livet å donere penger.

— De siste hundre årene har forskning praktisk talt doblet levetiden vår, og ikke minst løst mange sykdomsgåter. Å gi bort penger til slike formål er bra for fremgangen i verden, men også helsen til mennesket, sier Kavli.

I forskningens embete

Det er også årsaken til at han nå befinner seg på bergensk jord, milevis borte fra hjemmet i Santa Barbara i Amerika.

Byen besøker han i forbindelse med sin egen pris, Kavliprisen, som nylig ble utdelt av Vitenskapsakademiet i Oslo. Kong Harald sto for overrekkingen til syv fremragende forskere innen astrofysikk, nevrovitenskap og nanovitenskap.

To av dem, Mildred Dresselhaus (nano) og Ann Graybiel (nevro), holdt foredrag og deltok på fagseminarer ved Universitetet i Bergen like før helgen.

Da ble Kavli med dem til den delen av Norge som han en gang dro fra - Vestlandet.

— Norge ga meg grunnlaget, sier Kavli, når han skal karakterisere hva som skiller Norge fra Amerika.

Studier av naturen

For det var i bygden Eresfjord i Møre og Romsdal at Kavli vokste opp, og som han siden 1960-tallet har besøkt en gang i året.

— Det er et vakkert sted og bringer deg nærme naturen. Vitenskap er å studere naturen i ulike former, sier romsdalingen.

Allerede i ung alder så han for seg å gi noe tilbake. Sammen med likesinnede ble Firda Landsgymnas arena for livsfilosofiske tanker.

— Vi diskuterte alle mulige spørsmål, om livet, om kjærlighet og hva vi skulle gjøre, sier Kavli, og trekker på smilebåndet.

— Men jeg var klar på at jeg ville prøve å gjøre noe for menneskeheten, og noe som menneskeheten kunne tjene på lenge, sier Kavli.

Tett samarbeid

Siden starten av Kavli Foundation i 2000 har han også etablert 16 forskningsinstitutter hos noen av verdens fremste utdanningsinstitusjoner.

Harvard University, MIT og Yale University glinser på listen med blant annet University of Cambridge og Stanford University.

— Vi gir dem ikke bare penger, men jobber tett med dem. Meningen er at de skal være levende organismer og vi prioriterer at kvaliteten går foran kvantiteten, sier Kavli, og forteller at to av instituttene i Kina har spesielt interessante oppgaver.

— De holder oss opptatt, for å si det sånn.

Vant til presidenter

Hvis man måler utvikling og fremgang i form av Nobelpriser, ser romsdalingen ut til langt på vei å lykkes med sin misjon.

Stadig vekk hender det at flere av nobelprisvinnerne knyttes til et institutt med Kavli-navnet i seg.

Da bærer det til Det hvite hus for audiens, et sted som Kavli er godt kjent.

— Jeg har vært der mange ganger og vi har hatt et veldig godt forhold til alle presidentene. Det er alltid en spennende opplevelse å være der, og ikke minst mange interessante personer, forteller Kavli, som ikke svarer Obama på spørsmålet om favorittpresident.

— Jeg må si Reagan. Han var en bra mann.

Kultur for å gi

«Giganten av filantropi». Det er én av betegnelsene som amerikanske medier har gitt milliardæren fra Møre og Romsdal. Men i Amerika er det også større tradisjon for å donere penger, sammenlignet med Norge.

— I Norge er det kultur for at det offentlige tilbyr ting gjennom at man betaler høye skatter. I Amerika er det kultur for beundring av enkeltpersoner og prosjekter, og troen på at disse kan skape noe nytt. Men samtidig er også skattene ved gaver mer fordelaktige i USA, sier Kavli, som har tenkt å holde på med å gi så lenge helsen holder.

— Jeg spiser mye fisk og holder meg aktiv på ergometersykkelen hver dag, utenom mandag. Da er det fri. Og så prøver jeg å spille tennis to ganger i uken.

— Jeg tror livet blir hyggeligere med god helse, sier Kavli.

INTERESSERTE: Fred Kavli (nr. to fra høyre) sammen med Dr. Thomas E. Everhart som sitter i styret i Kavli Foundation, professor Bodil Holst (til v.) og postdoktor Sabrina Eder. Mikroskopene de så nærmere på er finansiert av Bergen forskningsstiftelse, opprettet av Trond Mohn i 2004.
ELIAS DAHLEN