— Ja, det er en risiko for at Statkraft kan kaste bort penger i utlandet. Vi prøver å fortelle Stortinget at det er en risiko, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.

Det heleide, statlige selskapet Statkraft AS eier og driver norsk vannkraft. Avkastningen fra vannkraften skal komme fellesskapet til gode, heter det i Statens eiermelding. De senere år har Statkraft hatt kraftig vekst i sine internasjonale aktiviteter. Men eieren vet altfor lite om utenlandsinvesteringene. Det går frem av «Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010».

Mens avkastningen på vannkraft i Norge ligger på over 20 prosent før skatt, er avkastningen på utenlandsinvesteringene mye svakere.

Eier må spørre

—  Det er naturlig at Statkraft investerer i utlandet, med det vi har vært opptatt av er at så langt har den utenlandske satsingen gitt veldig lav avkastning i forhold til den norske. Vår syn er at Næringsdepartementet som eier viser altfor liten interesse for utenlandsinvesteringene.

De etterspør ikke informasjon og det er Statkraft som bestemmer hva slags informasjon som gis, fortsetter Johnsen.

Hun etterlyser en langt mer aktiv statlig eier overfor Statkraft.

— Det betyr ikke at Statkraft gjør en for dårlig jobb. Men det er klart at når man har store investeringsplaner for utlandet og man vet at det er større risiko der, så mener Riksrevisjonen at departementet må skaffe seg informasjon.

— Dette må man se i større perspektiv. Vi har jo sett det i andre statsselskaper også. Et eksempel er Nettbuss’ satsing i Norden. Det går dårlig, sier Johnsen.

- Er det et mønster at statseide selskaper gjør det dårlig når det beveger seg utenfor landet?

— De sliter.

-  Mener dere at det er for dårlig avkastning?

— Det er for så vidt naturlig at det er dårlig avkastning. Det er mange nye prosjekter som vil ta tid.

Statkraft har nå stadig mer av sin aktivitet internasjonalt, med mange eierposisjoner i Europa. 60 prosent eierskap i SN Power betydde ved utløpet av 2010 eierandeler i 19 vannkraftanlegg i Sør-Amerika og Asia, samt flere kraftverk under bygging.

Staten gikk for et drøyt år siden inn med 14 milliarder kroner i ny egenkapital. I perioden 2010 til 2015 skal Statkraft investere 82 milliarder kroner, mye utenlands.

Hemmelig avkastning?

Riksrevisjonen er også kritisk til at det er nesten umulig å lese ut fra regnskapene til Statkraft hva som faktisk er avkastningen på norsk vannkraft.

— Det var svært vanskelig for oss å komme frem til denne avkastningen, sier Johnsen.

- Betyr det er dere kritiserer regnskapsførselen?

— Departementet burde etterspørre avkastningen på norsk vannkraft. Dette er fortsatt i liten grad offentlig informasjon, påpeker hun.

Næringsdepartementet mener de har etterspurt nok informasjon til å ivareta sin eierrolle på en god måte, men er enig med Riksrevisjonen i at de må følge mer med fremover fordi den internasjonale virksomheten vokser. I departementets høringssvar går det ellers frem at de må være forsiktig med å etterspørre informasjon, fordi Statkraft har børsnoterte lån (obligasjoner).

Riksrevisjonen er lite fornøyd med det siste svaret.

— Jeg skjønner ikke hva som er så fryktelig farlig med at offentligheten får vite hva avkastningen på norsk vannkraft er. Hvis det er slik at obligasjonene hindrer staten i å styre på et sentralt punkt i eierskapet, bør man da tillate slike obligasjoner? spør Johnsen retorisk.