Matkjedeutvalget konkluderte med at dagligvarebransjen trengte innspill. Nå er lederen skuffet over bransjens manglende vilje for å bidra til å bedre situasjonen.

– Debatten som har rast det siste året, viser helt tydelig at dagligvarebransjen ikke er i stand til å samle seg og bidra med konstruktive innspill til gode kjøreregler i bransjen, sier en skuffet Einar Steensnæs i forbindelse med et debattinnlegg i dagens avis.

Han ledet Matkjedeutvalget, som kom med sin rapport for ett år siden. Da konkluderte utvalget med at alt ikke er som det skal være i dagligvarebransjen.

For å bøte på dette, mente utvalget at vi trenger en lov om god handelsskikk her i landet. I tillegg burde vi ha en ombudsmann for å styre denne loven eller forskriften.

– Direkte feil

Siden den gang har kritikerne rast over konklusjonene. Kjedene har satt seg på bakbena og mener det ikke er behov for noen lov. Disse får støtte fra Konkurransetilsynet og noen økonomer.

Denne grupperingen sier også at Matkjedeutvalget er radikale i sine konklusjoner og går langt ut over de tiltakene vi ser i resten av Europa.

Å kalle dette radikalt, er direkte feilaktig

Nå tar Steensnæs bladet fra munnen:

– Det er direkte feil, sier han, krysser armene og er både oppgitt og skuffet.

– Frankrike har innført en rekke lover for matkjeden som er mye strengere enn det vi har foreslått. Også Storbritannia har innført lover som går minst like langt som vårt forslag. På den andre siden har vi Tyskland, som synes å være fornøyd med det regelverket som allerede er etablert. Vårt forslag ligger derfor pent midt mellom ulike europeiske løsninger, så å kalle dette radikalt, er direkte feilaktig, sier Steensnæs.

Ifølge Steensnæs har konkurransemyndigheter i land som Finland, Spania og Ungarn nylig endret sitt syn på problemene i dagligvaresektoren, og næringsmyndigheter i en lang rekke land vurderer behovet for nytt eller skjerpet regelverk.

Vil ikke bidra

Nå ser det ut til at deler av den norske bransjen forsøker å unndra seg de faktiske forholdene matkjedeutvalget har avdekket og dokumentert.

– Det er skuffende at deler av bransjen og noen fagøkonomer jobber så hardt for å nulle ut beskrivelsen vi har gitt av bransjen. Våre funn er veldokumenterte, så dette ligner mye på å stikke hodet i sanden.

Mens den samme debatten raser i Europa, ser han en stor forskjell: – I EU har dagligvarekjedene forstått at de må være med på diskusjonen. De er villige til å bidra og gå inn i en debatt om mulige løsninger. Jeg savner en tilsvarende holdning i den norske matkjeden, sier Steensnæs.

Selv om misbruk av matmakten skulle gi forbrukerne en kortvarig glede i form av lavere pris, innser aktørene i Europa at god forretningsskikk alltid bør ligge i bunn for en robust, sunn utvikling av bransjen.

– Det er dette forslagene til det norske matkjedeutvalget handler om, sier Steensnæs.

Utvalget har den siste tiden fått støtte blant annet fra LO, NHO, matvareindustrien og Forbrukerrådet.

– Vårt forslag om lov bygger på erfaringer i flere land som viser at frivillige ordninger ikke fungerer, sier Steensnæs, som nå mener bransjen bør få en ny sjanse til medvirkning når loven skal konkretiseres.

Etter det Aftenposten kjenner til, jobbes det på spreng i departementene med dette. Konfliktene er store mellom blant annet Finansdepartementet og Fornyingsdepartementet, som styrer Konkurransetilsynet, og Landbruksdepartementet og Barne-, likestillings— og inkluderingsdepartementet, hvor sistnevnte styrer Forbrukerrådet, og flere sier at håpet svinner for at de klarer jobben før sommeren.