Les også:

Norsk dagligvaremarked er det mest topptunge i Europa. Ingen andre land kan skilte med at fire store giganter kontrollerer hele markedet.

En av årsakene er at langt de fleste frittstående butikkene og kjedene likevel kjøper varene sine fra én av dem – NorgesGruppen.

— Vi har et konsentrert dagligvaremarked, og i et slikt marked er det viktig for konkurransen at spesielt de store grossistene tar ansvar og leverer varer også til uavhengige aktører. Samtidig kan leveranser til enkeltbutikker som står utenfor kjedene innebære høyere distribusjonskostnader nettopp fordi disse butikkene ikke er integrert med grossistleddet, sier seksjonsleder Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet.

Mandag denne uken skrev Aftenposten om landhandler Thomas Røseth Hansen i Åsa ved Tyrifjorden som ikke klarte å drive fordi han var prisgitt å kjøpe varer fra en av konkurrentene.

Etter to års satsing på å være fullassortert butikk, ble det for dyrt, og han stengte dørene ved nyttår 2011.

— NorgesGruppen er den eneste leverandøren vi kan velge. Rema og Coop sa blankt nei, mens Ica tilbød meg å operere under deres kjedekonsept Matkroken. NorgesGruppen sa først at jeg måtte være i Joker-kjeden, men jeg ønsket ikke det, sier han.

Han mener det ikke må være et krav å være kjedebutikk for å drive matforretning her i landet.

Men regelverket er ifølge Konkurransetilsynet ikke laget for Røseth Hansen.

  • Konkurransereglene er først og fremst utformet for å beskytte konkurransen og forbrukerne, ikke selgerne av produkter og tjenester til forbrukerne. Det innebærer at leverandører selv må ta ansvar for å velge effektive løsninger for sin virksomhet for å få solgt sine produkter til forbrukerne. Det er dette som er konkurranse, sier Gabrielsen.

Røseth Hansen får imidlertid støtte av SVs næringspolitiske talsmann, Alf Egil Holmelid.

— Konkurransetilsynet hevder at konkurransen er god nok når vi har fire aktører. Men da overser de konsekvensene av at paraplykjedene tar makt bakover i produksjonskjeden. Det skjer blant annet gjennom eierskap, sier Holmelid.

For ham har det en helt klar konsekvens:

  • Det blir umulig for nye butikker og butikkjeder å få tak i varer, slik dere omtaler i avisen.

Følg Aftenposten Økonomi på Facebook.

Fri Bunnpris

Konkurransetilsynet viser til at den frittstående matkjeden Bunnpris overlever som kunde av NorgesGruppen.

— At Bunnpris nå bytter fra NorgesGruppen til Rema 1000 viser at det er konkurranse også for grossistleveranser til uavhengige kjeder, sier Gabrielsen i tilsynet.

Han svarer ikke direkte på om tilsynet har oversett konsekvensene av at paraplykjedene tar makt bakover i produksjonskjeden, men sier at tilsynet vurderer hver sammenslåing for seg.

SV støtter begrenset eierskap

  • Grossistleddet er fullstendig kontrollert av kjedene. Det hindrer innovasjon og knoppskyting blant leverandørene og holder ute aktører som vil inn i butikkene med for eksempel lokalt produserte varer, sier stortingsrepresentant og næringspolitisk talsmann Alf Egil Holmelid i regjeringspartiet SV.

Han mener samtidig at når kjedene sikrer seg leverandører stadig lengre bakover i verdikjeden, er det et problem. Blant annet har både NorgesGruppen og Reitangruppen skaffet seg eiendeler i frukt- og grøntleverandøren Bama, samt at de har svær tette avtaler med hver sin kjøttforedler, henholdsvis Nortura og Nordfjord Kjøtt.

Holmelid mener dette er en trussel mot landbrukssamvirkene, og at Norge kan sitte igjen med egne «Rema-, Meny- og Ica-bønder», som han sier.

— Dermed får vi problemer med prisregulering etter jordbruksavtalen og leveringsplikten som sikrer landbruk i hele landet.

Holmelid viser til rapporten det Einar Steensnæs-ledede matkjedeutvalget kom med før påske. Der fastslo de at makten i dagligvarebransjen har flyttet seg fra leverandørindustrien i Norge til dagligvarekjedene. Blant annet fordi giganter som NorgesGruppen og Reitangruppen tilsammen leverer store deler av varene til alt annet enn det som foregår i matbutikkene.

Derfor ikke bare støtter SV forslaget om en ny lov om forhandlinger. –Vi støtter også mindretallsforslaget om å utrede en eierskapsbegrensning i dagligvarehandelen som avgrenser kjedemakten.