En boligkjøper i Haugesund mener hun har betalt 450.000 kroner for mye for en bolig fordi en av de andre budgiverne som drev opp prisen var selgers far.

Hun ville derfor ha erstatning fra megleren på denne summen, som er differansen fra første og siste bud på eiendommen.

Egeninteresse

I klagesaken som nylig ble behandlet i Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglertjenester, mente vinneren av budrunden at eiendomsmegleren hadde handlet i strid med god meglerskikk.

Dette fordi hun ikke ble informert om at en av budgiverne var selgers far, som var kausjonist for datterens boliglån, og dermed i følge klageren hadde en egeninteresse av å drive salgssummen opp. Hun fikk imidlertid ikke medhold i sin klage.

— Flertallet i nemnda åpner dermed for at familiemedlemmer og nærstående av selger kan delta i budrundene og presse opp prisene. Jeg tror ikke du finner en eneste boligkjøper som ikke ville blitt sjokkert hvis de avdekker at den de har budt i mot er i nær familie med selger, sier fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet, Thomas Bartholdsen.

Forbrukerrådet har én representant i nemnda, og utgjorde mindretallet som mente megleren i dette tilfellet hadde brutt med god meglerskikk ved ikke å opplyse kvinnen om de tette båndene mellom selger og en av budgiverne.

Salgsprisen opp med 450.000 kroner

Det var for et halvferdig renovasjonsprosjekt kvinnen la inn et bud på 1,95 millioner kroner, som tilsvarte prisantydningen.

Det kom inn flere bud fra to andre i tillegg til kvinnen, som forhøyet budet helt til hun vant budrunden med et bud på 2,5 millioner kroner.

Da hun senere ville ha oversikt over hva som fulgte med boligen av innkjøpte materialer, inventar og lignende, kom hun i kontakt med selgerens far.

Han fortalte kvinnen at han var en av budgiverne som hadde vært med å presse prisen på boligen til 2,5 millioner kroner.Han var også kausjonist på datterens boliglån.

Kvinnen ble senere fortalt av deres nærmeste naboer i det nye huset at selgerens far hadde uttalt at han overhodet ikke hadde noen interesse av å eie boligen, men at han var avhengig av å selge for 2,5 millioner kroner for å gå i null med hensyn til lån og kostnader på huset.

— Reelle interessenter

Kvinnen tok straks kontakt med megleren for å undersøke om dette var lovlig.

Megleren mente han hadde handlet korrekt, og vurdert det slik at selgers far og hans kone var reelle interessenter, og burde få stille på lik linje med andre budgivere.

Kvinnen klagde deretter megleren inn for Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglertjenester, der flertallet nylig konkluderte med at hun ikke fikk medhold i sin klage.

— Avgjørelsen er egnet til å svekke tilliten til Reklamasjonsnemnda og til megleryrket generelt. Vi er kjent med meglere som følger en mer åpen praksis enn det flertallet i nemnda går god for.

— Vi frykter at dette medfører at meglere skrur tiden tilbake mot mer hemmelighold rundt budrundene, sier Forbrukerrådets Thomas Bartholdsen.

— Megler burde ha informert andre budgivere om at et familiemedlem deltok i budrunden. Det er meglers plikt å avvise falske bud, og å forvisse seg om at bud er reelle, og det er omstridt i dette tilfellet og ligger utenfor det nemnda kan ta stilling til, sier han. - Et familiemedlem kan jo vinne budrunden og sitte igjen med boligen, er ikke det en risikabel strategi hvis dere mener budet ikke er reelt?

— Det er alltid slik at selger har rett til å velge hvilken budgiver de ønsker etter endt budrunde, og det trenger ikke å være til høystbydende, sier Bartholdsen.

- Det er vel ikke uvanlig at familiemedlemmer ønsker å kjøpe bolig av hverandre?

— Nei, det skjer, men da er det vanlig at det skjer uten at boligen annonseres på det åpne markedet, og uten budrunder som dette. Selger er heller ikke pliktig til å velge det høyeste budet, så hadde selger vært interessert i å selge til familie, kan det jo tenkes at vedkommende ville ha valgt farens siste bud, sier Bartholdsen.

- Foregikk på normal måte

Flertallet i Reklamasjonsnemnda ser imidlertid ingen grunn til å betvile at selgers far var en reell budgiver, og mener megler har opptrådt i tråd med kravet til god meglerskikk i forbindelse med selve budgivningen ved ikke å gi nærmere opplysninger om at den andre budgiveren var selgers far.

«Budgivningen foregikk på en normal måte og med flere budgivere involvert», heter det i vedtaket.

Selgers far var «dermed bundet av sitt bud inntil det var avslått eller akseptfristen var ute, og resultatet kunne blitt at han ble eier av eiendommen», heter det videre.

Slik praksisen er i dag, har selger og kjøper av en bolig rett til å få en kopi av budjournalen etter at handel er kommet i stand. Det er derimot ikke mulighet til dette før budrunden er avsluttet.

Megler har taushetsplikt, og brudd på denne kan utløse straffansvar.

Det kreves etter nemndas oppfatning spesielle grunner for at budgiverne kan få opplysninger om hvem som deltar i budrunden allerede mens budrunden pågår.

Reklamasjonsnemndas formann, som står for flertallets mening i saken, ønsker ikke å kommentere saken.

- Skjerper kravene til megler

Leder i Norges Eiendomsmeglerforbund, Christian V. Dreyer, sier på generelt grunnlag at situasjoner der familiemedlemmer deltar i budrunder skjerper kravene til meglers håndtering av budrunden.

— Det krever økt aktsomhet fra megler når familie er med i kjøpsprosessen. Det viktigste er å sjekke om det er et reelt bud, ved blant annet å undersøke finanisering. Men dette med å legge inn bud med akseptfrist er taushetsbelagt, sier Dreyer.Han er ikke enig i Forbrukerrådets kritikk om svekket tillit til eiendomsmeglerne.

— Vi kan ikke ha det slik at én reklamasjonsavgjørelse svekker tilliten når vi har 145.000 boligtransaksjoner i året. Vi har heldigvis et veldig transparent budsystem i Norge, der partene får full oversikt over budjournalen etter endt budrunde. Ved mistanke om fiktive bud, vet jeg om tilfeller der meglerne har sagt opp oppdragsavtale med selger. Det er viktig at megler stiller spørsmål ved integritet og lovmessighet i budrunden, sier Dreyer.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook