Grovt sett var dette utgangspunktet NHH-professor i makroøkonomi, Øystein Thøgersen valgte, da han snakket om «global turbulens og norsk stabilitet» mandag kveld. Tilhørerne på Litteraturhuset var bedriftsledere på Vestlandet, som var invitert av Sparebanken Vest.

Et tapt tiår

- Vi har hatt mange tilbake­ganger i økonomien etter krigen, men det har ikke gått lang tid før veksten har vært tilbake i samme tempo som tidligere. Men for mange land har ikke dette vært tilfelle etter finanskrisen. Det er lenge siden 2008, men fortsatt er store deler av verden i «etter finanskrise-­epoken». I eurosonen snakker man om et tapt tiår. USA er fortsatt ikke hva det en gang var. Det er nesten bare Norge, og til dels Kina, som er tilbake i sin gamle veksttakt, sier Thøgersen.

KAN TAKKE ANDRE: NHH-professor Øystein Thøgersen, mener Norge mest kan takke forhold utenfor landet for at det har gått så mye bedre her til lands enn de fleste andre steder etter finanskrisen. Flaks, altså. ARKIVFOTO: MARIE HAVNEN

Teppebombet

Også de fleste av de såkalte BRIKS-landene, (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika), som før finanskrisen opplevde sterk økonomisk vekst, har fått noen solide skudd for baugen, som på ingen måte er leget ennå. Og det skyldes slett ikke mangel på medisinering av pasientene, hevder Thøgersen.

—  Siden 2008 har verden vært teppebombet med ekspansiv økonomisk politikk. Rentene er blitt senket til null, samtidig som mange regjeringer har forsøkt å åpne pengekranene, både gjennom skattelette og økte offentlige investeringer. Men John Maynard Keynes sin gamle oppskrift har bare ikke vært nok til å få veksten i gang igjen etter finanskrisen, sier Thøgersen.

Lavvekst-felle

Nobelpris-vinner i økonomi, Paul Krugman, mener verdens­økonomien er fanget i en «lavvekst-felle», der den totale sparingen på nasjonale nivå er for høy. Selv med lave renter blir konsumet og investeringene for lave.

- Men jeg kjøper ikke at vi er dømt til lav vekst, sier Thøgersen. Han tror heller ikke den lave veksten og den økte arbeidsledigheten etter krisen, skyldes mangel på ekspansiv etterspørselspolitikk. Professoren tror forklaringen ligger i strukturpolitikken, eller mangel på sådan. Fremfor å diskutere renten og offentlig pengebruk, burde politikerne diskutere hvordan arbeidsmarkedet eller bankvesenet i de enkelte land fungerer.

Ren flaks

NHH-professoren mener Norge først og fremst er blitt hjulpet av Kina, som fortsatt har en økonomisk vekst på 7,3 prosent årlig. Det har holdt oljeprisen oppe, og bidratt til den betydelige økningen vi frem til nå har hatt i oljeinvesteringer.

Generelt har Thøgersen ingen tro på at vår gunstig økonomiske situasjon kan forklares med eksepsjonell dyktighet. Hans hovedforklaring på det norske økonomiske eventyret er ren flaks.

Globaliseringstoget

Som flere andre makro­økonomer frykter han at lykken nå kan være på hell, og trekker frem flere forhold som gir grunn til bekymring. En viktig bidragsyter til økonomisk vekst, selv i årene etter finanskrisen, har vært det NHH-professoren kaller «globaliseringstoget».

- Ikke minst har globaliseringen vært viktig for Norge. Nå ser vi imidlertid fremvekst av nasjonalisme og proteksjonisme mange steder. Dessuten er ikke eksportmotoren til Kina som den en gang var. Og da er det ikke sikkert at vi kommer til å bli båret frem av Kina, slik vi har hatt gleden av til nå, sier Thøgersen.