Det er nå drøyt to år siden flere eksperter, blant annet Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng og Sparebank1 Gruppens sjeføkonom Elisabeth Holvik, begynte å nevne muligheten for et Hellas uten euro, og en eurosone uten Hellas.

— Jeg har lenge ventet at det vil gå denne veien, fordi det er så vanskelig å ha en felles valuta for så forskjellige land. Nå regner jeg med at de venter til det permanente krisefondet er oppe og går i sommer, slik at man har permanente løsninger på plass for å håndtere at Hellas går ut. Da har investorer og andre EU-land god tid til å forberede seg på at Hellas går ut, noe som har ligget i kortene en god stund, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik til Aftenposten.no.

Tonen er radikalt endret

Den største motforestillingen mot dette det først ble nevnt for to år siden, var at de andre eurolandene ville gjøre omtrent alt de kunne for å unngå det. Ikke fordi den greske økonomien er en vesentlig del av eurosonen, men fordi det ville så tvil om hvilke(t) land som ville følge etter: Et eurosamarbeid uten Portugal, Spania, Irland og Italia er vanskelig å se for seg.

En kvinne passerer foran en tavle som viser utviklingen på den greske børsen 7. mai i år. AP Photo/Thanassis Stavrakis
Thanassis Stavrakis/Ap

Derfor har en gresk «euroexit», populært kalt «grexit», en enorm effekt, om enn bare som et varsel. Men tonen er radikalt endret på to år. Europeiske statsledere, finansministre og EU-topper har gått fra å blankt avvise alt snakk om å la noen euroland forlate valutaen, til å åpne for at det er gjennomførbart:

  • Fredag sa to medlemmer av eurobankens styre at Hellas' exit fra eurosonen er en mulighet og teknisk sett kan la seg gjøre.
  • EU-kommisær Olli Rehn uttalte at Europa er mer motstandsdyktig overfor en gresk utgang enn det var for to år siden.
  • Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble påpekte at euroen slett ikke vil kollapse uten gresk medlemsskap. — Det ser ut som at EUs politikere og sentralbanker er i ferd med å miste tålmodigheten med Hellas, oppsummerer senioranalytiker Signe Roed-Frederiksen i Danske Bank i en analyse mandag morgen.

Oppskrifter på valutabytte

Flertallet i det nyvalgte, greske parlamentet er i utgangspunktet motstandere av at Hellas skal kutte lønninger, offentlige arbeidsplasser, velferd, selge offentlig eiendom og øke skatter og pensjonsalder mot at landet får låne penger av andre EU-land og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Men opprettholder de ikke kuttplanene, vil de ikke få utbetalt mer av kriselånene. Hellas er også omtrent utestengt fra andre muligheter til å låne penger, siden tilliten til landets betalingsvilje og -evne er svært tynnslitt. Dermed kan det bli vanskelig for landet å klare seg uten hjelp fra EU og IMF.

— Først går det mot nyvalg i Hellas, så vil de forsøke å forhandle med EU og IMF. Når det viser seg vanskelig å komme til en enighet, vil man få en kriseløsning hvor Hellas går ut, og en må skrive ned enda mer gjeld i løpet av året. Jeg tror ikke det blir noen stor dramatikk, de vil få til en avtale slik at det blir en styrt og kontrollert måte. Det er viktig for å unngå for mye uro, sier Holvik.

Hun presiserer at dette har skjedd mange ganger før.

— Historiebøkene er fulle av oppskrifter på hvordan et land devaluerer, og lager seg en ny valuta. Man må kjøre seg helt fast først, og så akseptere at det blir et brudd, sier Holvik.

- Vanlig å gjøre det på en helg

Hvis grekerne får vite at pengene de har stående i euro på sparekontoer vil veksles om til en ny, svært utsatt valuta, vil mange trolig ta affære. Da kan det oppstå et såkalt

«bank run», hvor folk tømmer sine konti for å sikre seg fysiske eurosedler, eller flytter pengene til for eksempel tyske eller sveitisiske banker. Det vil i så fall kunne ta knekken på greske banker, som vil få svært skjeve balanser. Derfor må euroutgangen skje raskt og plutselig.

— De kan ikke varsle det på forhånd, men insistere til det siste på at det overlever. Det som er vanlig, historisk sett, er at man gjør dette i forbindelse med en helg. Da har man tid til å iverksette tiltak og trykke opp nye penger. Mange sier det er teknisk umulig, men det er fullt mulig å gjennomføre på en helg. Det er bare å stemple eurosedlene med et kjennemerke, så har man en ny valuta, sier Holvik.

- Det som før valget var opposisjonen i Hellas markerer motstand mot budsjettkutt, og eurotoppene snakker mer åpent om euro uten Hellas. Hvor mye av dette tror du er del av et spill for å presse den andre siden til å moderere seg, og hvor mye er trusler med hold i?

— De skal inn i forhandlinger først, så det er klart dette er et spill på høyt nivå. Men jeg frykter at det ikke er velgeroppslutning i Hellas for å gjennomføre kuttene som kreves for å være del av eurosonen. På den andre siden av bordet, vil EU kanskje lempe noe på kravene, men ikke være villig til å gå med på så mye.

Mye av det samme i Spania

- Men vil ikke et Hellas uten euro gi velgerne en hardere hverdag enn kuttene fører med seg?

— Det handler nok litt om følelsen av å ha kontroll fremfor å bli styrt av de andre landene. Ved å sende Hellas ut, tvinger man dem til å ta ansvar selv og vri økonomien over i en bærekraftig retning. Mange vil miste sparepengene sine, men når man har kommet så langt som nå, blir det tøffe år uansett om man er på innsiden eller utsiden av eurosonen. Må de velge, vil det være bedre for grekerne å stå utenfor, sier Holvik.

- Hva skjer på verdens børser den påfølgende mandagen? Lettelse over at det er avklart, eller frykt for at flere land følger på?

— Det skaper mye støy og frykt i markedet, men bare på kort sikt. Hva som skjer deretter er veldig vanskelig å spå. Det vil fortsatt være et trykk på de andre landene, og spekulasjoner, spesielt om Spania. Der har de mye av de samme strukturelle problemene som Hellas, både i privat og offentlig sektor, i tillegg til en boligboble hvor det fortsatt gjenstår tap som ikke er tatt. Men da vil EU ha muskler og mekanismer til å stå imot, og Den europeiske sentralbanken kan tilføre mer penger. Men vi får håpe EU og IMF har såpass mye kriseberedskap klar til at de kan unngå det verste, sier Holvik.