Da Marit Rindal fikk for mye penger av Nav, tok hun selv kontakt for å betale dem tilbake. Det skulle bli vanskeligere enn hun trodde.

I januar oppdaget Rindal at hun hadde fått 4333 kroner for mye i pensjon av Nav. Hun tok da straks kontakt med etaten for å opplyse om feilen og betale pengene tilbake. Så enkelt var det imidlertid ikke.

"Når det gjelder denne saken, skulle den vært fakturert omkring en uke etter at tilbakebetalingskravet var fattet, men her har det skjedd en feil." — Grete Øwre, fungerende direktør i Nav

— Jeg måtte ringe flere steder før jeg kom frem til riktig sted, og da jeg kom frem, fortalte de at jeg ikke kunne betale før de hadde undersøkt saken, forteller hun.

Selv om det ifølge Rindal ikke var noen tvil om at hun hadde fått for mye penger, tok det hele to måneder før hun hørte noe fra Nav etter den første telefonen. Da dukket det opp et brev i postkassen hvor det sto at de vurderte å kreve tilbake pengene – dette selv om etaten i samme brevet bekreftet at hun hadde fått for mye.

— Da ringte jeg igjen og fortalte at jeg hadde pengene stående klar på konto. Jeg trengte bare et kontonummer. Men nei, det gikk ikke. Jeg fikk høre at jeg måtte vente til det hadde skjedd et vedtak i saken og jeg hadde fått et nytt brev om dette, sier Rindal.

Nytt brev

Senere samme måned kom vedtaket. Der ble Marit fortalt at hun måtte betale inn nettopp det beløpet som hun selv hadde gitt beskjed om. Det skulle imidlertid gå ytterligere tre og en halv måned før fakturaen med kontonummer endelig lå i postkassen.

- Det gikk så lang tid at jeg lurte på om jeg ikke skulle betale tilbake pengene likevel, om de kanskje hadde glemt saken, forteller hun.

— Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare kunne sende en faktura når jeg hadde sagt fra om at jeg hadde fått for mye penger og de også fant ut at dette stemte. Jeg synes det er så rart at det ikke går an, sier hun.

Rindal mener hennes sak er et eksempel på de enorme summene som Nav hvert år bruker på å få tilbake feilutbetalte penger.

Aftenposten har tidligere skrevet at Nav i snitt bruker minst 3000 kroner på å kreve inn i én sak. Det betyr at etaten må bruke rundt 135 millioner kroner bare på å kreve inn feilutbetalingene som ble oppdaget i fjor.

— Jeg mener at dette er veldig tungvint og at min sak må ha kostet mye penger selv om den var veldig enkel. Ikke rart det blir dyrt, sier Rindal.

Forstår henne

Fungerende direktør i Nav, Grete Øwre, forteller at loven forplikter dem å sende disse brevene.

— Vi ser at det i saker hvor bruker selv varsler oss om feilutbetalingen, kan oppleves som unødvendig å sende ut forhåndsvarsel. Men med tanke på ressursbruken, vil det være mindre kostnadskrevende å følge de standardiserte rutinene for saksbehandling enn å gå inn i hver enkelt sak for å se om vi kan la være å sende forhåndsvarselet, skriver Øwre i en e-post til Aftenposten.

— Og når det gjelder denne saken, skulle den vært fakturert omkring en uke etter at tilbakebetalingskravet var fattet, men her har det skjedd en feil, skriver hun.