Aurelia Retegan er fast morgengjest hos Rimi-butikken i Håkonsgaten. Her er det klargjort store kurver med gårsdagens brød som butikken ellers ville kassert. Fullt brukbar frukt og grønnsaker sorteres også i kasser som Aurelia får med seg. I stedet for å bli kastet eller brukt som dyrefôr, trilles godsakene til Robin Hood-huset et par steinkast unna. Her blir maten omgjort til måltider for dem som trenger det.

— Varene er jo helt fine. Og så er det lett for oss å hente når butikken har som rutine å legge dem av, sier Aurelia, som er prosjektmedarbeider i stiftelsen som driver arbeid blant byens økonomisk vanskeligstilte.

200-300.000 kroner

På Robin Hood-huset serveres det kald mat fra klokken ti daglig tre dager i uken, og varm lunsj to dager i uken.

GLAD FOR Å BIDRA: Kristine Skotteberg hos Rimi i Håkonsgaten deler gjerne ut matvarene som ellers ville blitt dyrefôr. Her sammen med Aurelia Retegan og Marcos Adano fra Robin Hood-huset.
EIRIK BREKKE

— Det er helt avgjørende for oss at vi kan hente matvarer på denne måten. Bare hos Rimi utgjør det vi henter 200-300.000 kroner årlig. Det sier seg selv at vi ikke kunne opprettholdt tilbudet om matservering på den måten vi gjør, uten at vi kan hente råvarene gratis. Samtidig er disse fullt brukbare, og på den måten viktig at de blir spist og ikke kastet, sier daglig leder i Stiftelsen Robin Hood-huset, Marcos Amano. Han forteller at det er mange som bidrar med varer. Meny på Støletorget, Lerøy i Galleriet, Hjelle Bakeri og Anne & JC i Galleriet.

Glad for å bidra

Årlig kastes det 255.000 tonn fullt brukbar mat her til lands. Det er over femti kilo pr. nordmann. Frukt og grønt er i tillegg til bakervarer det som oftest havner i bosset. I økonomisk verdi utgjør kjøttet en betydelig andel.

Christer Pedersen som eier Rimi i Håkonsgaten er glad for å kunne bidra.

— I dag er det slik at ingen vil kjøpe brød som er én dag gamle. Tidligere satte vi slike ned til halv pris og fikk solgt dem på den måten. Men det skjer ikke i lengre. For oss er det også langt bedre å vite at maten kommer til nytte enn at den går til dyrefôr, sier Pedersen.

Trenger et måltid

Denne dagen er det godt med brødvarer som er lagt av til de gode hjelperne. Grønnsaksmengden er litt mindre enn vanlig. Varene trilles ut av butikken, langs Håkonsgaten og inn på kjøkkenet der de som skal tilberede dagens lunsj allerede er i full gang.

— Antall personer som bruker oss har økt kraftig. Før var matserveringen mer et tilbud for at folk skulle komme i kontakt med hverandre. Nå opplever vi at det er langt flere som faktisk kommer hit for å få seg et måltid, sier Amano. Brukerundersøkelser viser at det er rundt 500 personer som bruker Robin Hood-huset på regelmessig basis.

Vil organisere

Selv om råvarene er fullt brukbare er det ikke alltid de passer sammen. Da må det handles inn for å sette sammen fornuftige måltider.

— Hadde vi hatt mulighet, ville vi hentet langt mer mat fra butikkene og dagligvaregrossister. Men det krever en innsats som vi ikke har bemanning til og vi mangler lagerkapasitet, sier Marcos Amano. I dag arrangeres det derfor et første møte for å undersøke om det er mulig å organisere innsamlingen av maten fra butikker og andre bedre.

— I Oslo har de et tilbud gjennom det som heter Matsentralen. Vi får høre hva erfaringene er derfra. En slik ordning vil kreve at noen finansierer kostnadene. Det håper vi er mulig å få til, sier Robin Hood-sjefen.

Kirkens Bymisjon henter også mat som ville blitt kassert fra dagligvarebutikkene i Bergen. Fire ganger ukentlig er det frivillige som står for innsamlingen. Deretter brukes varene på forskjellige steder der Bymisjonen driver servering. I tillegg deler de ut mat til de som trenger det to ganger i uken.

— For oss er det helt avgjørende at vi kan nytte den maten som butikkene ellers ville latt gå til spille. Det er viktig å trekke erfaringer fra prosjektet i Oslo, og så får vi se om det er rett måte å gjøre det på her i byen, sier innsamlingsleder Tine Wahlstrøm i Bymisjonen.