Hver ettermiddag klokken 17 kommer Helge Valrygg eller en annen fra bruktbutikken og stiftelsen Reto for Håp for å hente brød og boller som ikke er solgt.

— Jeg vet om mange steder der de kaster brød. Det gir ikke noen god følelse, sier Sandra Vitstrøm hos Bjølsen bakeri.

Eier Joakim Strand liker også å gi bort brød.

— Vi er veldig fornøyde med denne ordningen. Da baker vi litt flere brød enn vi ellers ville gjort, og kundene slipper å komme hit på bomtur på slutten av dagen. Det er ikke ålreit å kaste mat, men når vi vet det blir brukt til noe, gjør det ikke noe om det er to-tre brød igjen, sier Strand. Som regel er det mye mer, helt oppe i 80 brød har stiftelsen Reto, som hjelper blant andre tidligere rusmisbrukere, tatt med hjem til Spydeberg.

Mat for millioner

I Oslo mottar Frelsesarmeen, Blå Kors, Bymisjonen og Fattighuset mat for flere millioner kroner i året hver. Maten kommer fra store butikkjeder, produsenter og grossister som har mat de ikke kan selge. Men også små butikker gir og små virksomheter får. Bjølsen bakeri gir også noe av brødet som blir til overs til Sagene frivillighetssentral.

— Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Hans Jacob Torkildsen i Kirkens Bymisjon. De største giverne deres er Kiwi og Deli deLuca, men særlig Kiwi.

- Vi har samarbeidet lengst med Kiwi. Der får vi mat som nærmer seg utløpsdato. De har en ganske streng policy på det, så det vi får er mat som ellers ville blitt kastet, sier Torkildsen. Frelsesarmeen reiser selv rundt i butikkene og henter matvarer.

— Det er ikke et offer for Kiwi. Jeg kaller det en vinn-vinn-situasjon, sier Torkildsen.

200 kilo fisk

Fra Deli de Luca får de bakevarer, og fra andre får de mer sporadiske gaver. Særlig rundt jul, men også ellers i året. Det kan være sjokolade, en pall med appelsiner, frukt eller grønnsaker. Maten går til Bymisjonens sykehjem, kafeer eller væresteder. Noen gaver går først til et kjølelager.

— Hvis vi får 200 kilo fisk, for eksempel. Det brukes til matlaging på institusjonene, sier Torkildsen.

Frelsesarmeen mottar også store mengder mat. De har 1000 kvadratmeter med kjøle- og fryselager på Alnabru der de tar imot matvarer for 2–3 millioner i året. Bjørge Ingvaldsen, daglig leder for Frelsesarmeens sentrallager, kan ikke anslå verdien mer nøyaktig, fordi de sjelden vet utsalgsprisen.

For Frelsesarmeen er Rema 1000 den store giveren. De henter mat som er blitt litt ødelagt på et lager på Mastemyr.

— Det er ting som har fått en bulk eller som det har gått litt hull på, men som er like bra. Det er mye tørrvarer, sier Ingvaldsen.

Hemmelige givere

Blå Kors lager mat til 200 mennesker hver dag på Blå Kors sitt kontaktsenter. Hver uke deler de ut matposer til mellom 200 og 250 mennesker, som hver får med seg to eller tre poser. Rundt 55 000 poser i året deler de ut.

Men verdien av maten de får, er virksomhetsleder Jostein Hågan usikker på.

— Det eneste vi kan si, er at vi får mat for flere millioner kroner i året. Hos Blå Kors er giverne anonyme.

- Det er hyggelig å få mat. Giverne ønsker ikke å profilere seg som noen som ikke blir kvitt varene sine, men det har også å gjøre med at Mattilsynet har veldig strenge regler, sier Hågan. Matprodusenter må ha en lang utløpsdato på sine varer for å kunne selge dem videre. For Blå Kors er utløpsdatoen mer enn lang nok, mye lenger enn på varene i en butikk.